Hvor skal gjerdet gå?

Israelerne bygger “sikkerhetsgjerde” mellom seg og de palestinske områdene. Noen har arbeidet for dette i mange år. Blant dem som var for et slikt gjerde, var statsminister Yitzak Rabin. Det var en logisk følge av at palestinerne ikke ville oppløse og avvæpne terrorgruppene. Det gjorde det umulig å ha åpne grenser.

Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

Sharon imot
Statsminister Ariel Sharon har lenge forsøkt å unngå gjerdet. Og selv etter at byggingen startet, har han forsøkt å bremse tempoet. For han og de fleste andre på høyresiden ønsker å se landet vest for Jordan-elven mest mulig under ett. Selv om palestinerne skal ha mest mulig selvstyre, har mange på høyresiden ønsket mest mulig åpne grenser, med fri handel og anledning til å reise i hele området. De har håpet at palestinerne ville gå med på ordninger som skulle gjøre det mulig å unngå gjerdet.

Terroren tvinger
Men etter hvert er det blitt klart at det ikke bare er slik at Arafat ikke har vært villig til å gjøre en skikkelig innsats mot terror. Han og hans nærmeste krets har åpent tillatt og støttet terror-grupper, og noen ganger til og med enkelte terrorister og enkelte terroraksjoner. Det samme ser ut for å gjelde alle aktuelle palestinske statsminister-kandidater. De er ganske enkelt ikke villige til å gjøre noe reelt for å avslutte terroren.

Dermed har selv Sharon og andre som egentlig var imot gjerdet, blitt tvunget til å revurdere sine ønsker. Nå er tanken å ha et fullstendig skille mellom Israel og de palestinske områdene. Håpet er at ingen person skal bevege seg mellom disse områdene uten at de blir kontrollert, slik at selvmordsbombere og andre terrorister ikke skal slippe gjennom. Det skal også forhåpentligvis redusere strømmen av våpen inn i de palestinske områdene.

Hvor skal gjerdet gå?
Opprinnelig var tanken at gjerdet i hovedsak skulle gå langs grensen fra 1967. Dersom Arbeiderpartiet hadde vært villig til å gå inn i den nåværende Sharon-regjeringen, ville resultatet kanskje ha blitt noe som ikke lå så veldig langt fra dette. Men Arbeiderpartiet ville og vil ikke det, og dermed blir Sharon avhengig av høyreorienterte partier. Disse partiene har et meget nært forhold til de jødiske “bosetterne” på Vestbredden. Og kravene har vært sterke: Flest mulig jødiske bosetninger må ligge på vestsiden av gjerdet.

Et dilemma er at når jødiske bosetninger på Vestbredden kommer på vestsiden av gjerdet, blir det lett slik at også palestinere i samme området kommer der. Og jo flere palestinere som kommer på den “israelske” siden av gjerdet, jo mer undergraves tanken bak gjerdet. For hva skal man med et gjerde når de som skal stenges ute, kommer innenfor?

Det foregår kraftige debatter nå om hvor gjerdet skal gå. I noen områder er det allerede ferdig bygget. I andre områder er det fremdeles bare planlagt. USA presser på for at gjerdet skal gå så nær grensen fra 1967 som mulig. Bosetterne vil ha det så langt øst som mulig. I siste omgang må statsminister Sharon ta avgjørelsene.

Flyplassen
Men selv israelere som ønsker at gjerdet skal gå så nær grensen fra 1967 som mulig, slik at palestinerne får et så stort område som mulig, gjør ett unntak: Det må gå minst 9 km, helst en god del mer, fra Israels internasjonale flyplass, Ben-Gurion-flyplassen i Lod. Israel kan ikke risikere at raketter i hendene på terrorister kommer innen rekkevidde av den og rammer sivile fly.

Hele problemet kunne vært løst dersom de palestinske myndighetene ville opptre seriøst i forhold til sine egne terror-grupper. I mellomtiden er en egentlig løsning umulig.

 

Forrige artikkelKan gå øst for Ariel og Kedumim-bosetningene
Neste artikkelYossi Beilins syn på Oslo-prosessen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -