Yosef Goell har vært journalist i mange år. Selv har jeg lest hans synspunkter i Jerusalem Post. Han tilhører moderat venstreside i Israel, er sekulær og glødende zionist. Nå er han pensjonist, men han har undervist i politisk vitenskap. Det følgende bygger på en artikkel i Jerusalem Post 30. mai 200.
Selv om det kan ha vært enkelte demokratiske elementer i det tradisjonelle jødiske samfunnet (en del viktige stillinger ble besatt ved valg), mener Goell at det er en myte at jødedommen gjorde at demokrati falt naturlig for jødene i utgangspunktet. Det var heller ikke noe demokrati som fortjente betegnelsen i det gamle Aten, mener Goell. Dagens demokrati stammer fra moderniseringen og sekulariseringen som begynte i Vest-Europa for to-tre hundre år siden
Zionismen Da den politiske zionismen oppstod mot slutten av 1800-tallet, bodde nesten alle jødene i verden i land med eneherskere (tsaren, den tyske og den østerriksk-ungarske keiseren eller i muslimske land). Og i den grad de jødiske landsbyene hadde selvstyre, ble de vanligvis styrt udemokratisk av en gruppe rabbinere og velstående forretningsfol.
Fordi zionist-bevegelsen var organisert som en frivillig organisasjon i en rekke land, ble den nødt til å innføre demokratiske valg til de største organene: Kongressen og styret. Prosessen ble ikke helt demokratisk, fordi stemmeretten hang sammen med betalt medlemskap. Det åpnet for en del uregelmessigheter, men ikke mer enn det som forekom i mange lands valg på den tide.
En viktig faktor var at grunnleggerne av zionismen, blant andre Theodor Herzl, var store beundrere av de vestlige demokratiene slik de framstod rundt år 1900, som Storbritannia og USA. De sammenliknet dem med de antisemittiske tyranniene som de fleste jødene levde under. Zionismens grunnleggere var åndelige barn av opplysningstiden. Det bidro også til å styrke de demokratiske tendensene
I Palestina Da britene fikk kontrollen over Palestina i 1917, forsøkte de etter hvert å innføre demokratiske valg og demokratiske institusjoner. Det passet veldig godt for jødene. Men palestina-araberne var ikke interessert. De zionistiske lederne insisterte på at stemmeretten til de jødiske institusjonene også skulle omfatte kvinnene. De ortodokse jødene protesterte, men ble nedstemt
Staten Israel Da tiden kom i mai 1948 til å erklære en uavhengig jødisk stat på grunnlag av FNs delingsvedtak av 29. november 1947, var det så selvsagt at Israel skulle være et demokrati at ordet ikke ble nevnt i uavhengighetserklæringen. Men den erklærte at det skulle være "fulle, like sosiale og politiske rettigheter for alle borgere av den nye staten, uavhengig av religion, rase og kjønn".
Det som skrev under på uavhengighetserklæringen, var valgte representanter for ulike organisasjoner. Men de var ikke valgt som nasjonalforsamling, de var bare en midlertidig nødløsning i en krigssituasjon. De erklærte derfor straks at det skulle holdes valg på ordinær nasjonalforsamling innen 1. oktober 1948. På grunn av krigen måtte det utsettes til januar 1949. Israel har ikke noen formell grunnlov. Det kan, mener Goell, være et hinder for å styre effektivt et folk som har tendenser til å være uregjerlig. Men med alle sine mangler, er Israel i dag ett av 30-40 virkelige demokratier i verden, med et demokratisk politisk system og et samfunn som fungere.
