5. august 2004 hadde Ruthie Blum et intervju i Jerusalem Post med Eitan Ben-Eliyahu,
tidligere sjef for Israels flyvåpen. Blant hans mange opplysninger og
synspunkter skal vi gjengi følgende fritt:
Hizbollah har tusener, kanskje titusener, av raketter.
Syrerne har nesten 1000 raketter med lang rekkevidde og langt flere med kort
rekkevidde. Det samme har iranerne.
Men hittil har disse fiendene av staten Israel ikke brukt raketter mot Israel,
fordi Israels styrker er sterke nok til at de frykter det Israel vil gjøre
i gjengjeld for et angrep
Palestinske raketter
Palestinerne i Gaza og på Vestbredden har antakelig ikke så store
lagre av raketter. Men de lager stadig nye, særlig i Gaza. De har hatt
dårlig treffsikkerhet (mange er falt ute på jorder) og ikke så
veldig lang rekkevidde. Men når raketter stadig blir skutt ut, er det
uansett en stor belastning å bo innenfor rekkevidden de har. Rakettene
blir også stadig forbedret, med lengre rekkevidde og større treffsikkerhet.
Derfor øker både det truede området og faren for å
bli truffe.
I artikkelen En
palestinsk rapport har vi fortalt om en rapport som ble bestilt
av det valgte palestinske rådet (det ble riktignok valgt i 1996, og
sitter derfor på overtid).
Her skal vi bare nevne ett punkt. Innenriksminister i det palestinske styret,
Hakim Balawi, uttaler i rapporten at må være forbudt for palestinere
å avfyre raketter og andre våpen fra hus, fordi det fører
til «barbarisk gjengjeldelse» fra Israel.
Det bekrefter at den eneste måten Israel har til å stanse dette,
er med såpass kraftig gjengjeldelse at det «koster mer enn det
smaker» for palestinerne. I lengden fører det til fredeligere
tilstander enn den småkrigen palestinerne legger opp ti.
