De franske myndighetene har forsøkt å skjule at det er et mønster i volden, men må i økende grad innrømme at det meste av den etniske volden dreier seg om at unge muslimer bruker vold mot jøder. Noe av det kan skyldes at også Frankrike har mislykkes i å integrere sine muslimer. Men det er klart at ikke alt skyldes fattigdom, arbeidsledighet og dårlige boforhold, men et hat mot jøder ut fra konflikten i Midtøsten. For første gang siden nazismen er utvandring i stor skala en aktuell problemstilling for jøder i Vest-Europa. Jødene begynner å se at det ikke er noen framtid for deres barn i Frankrike.
En del ting er i ferd med å gå opp for den franske flertallsbefolkningen. En av dem er at deres pro-arabiske politikk ikke gir dem immunitet fra arabisk terror, noe kidnappingen av franske journalister i Irak har vist. Hvordan alt dette etter hvert vil slå ut i et land med millioner av muslimske velgere, er det for tidlig å si.
Tyskland
Tyskland har gitt alle jøder fra det tidligere Sovjetunionen fri rett til innvandring. Tyskland er dermed igjen i ferd med å få en stor jødisk befolkning. For tiden er den på minst 120.000.
I 200 år før Hitler var Tyskland en magnet for jødiske intellektuelle og handelsfolk fra Russland. Men de kom noen få om gangen, og ønsket å bli en del av den tyske kulturen. Jødene som kommer nå, er mer innstilt på å bevare den kulturen de hadde fra Russland og de andre landene. Det er for tidlig å si hvordan det går.
Tilbake til Russland
Fram til 2. verdenskrig regnet man at nærmere halvparten av dem som emigrerte til andre kulturer, vendte tilbake. Blant de nordmennene som emigrerte til USA, var det for eksempel mange som vendte tilbake til steinrøysa. Også mange av jødene fra Øst-Europa vendte tilbake. Det eneste området ingen jøder vender tilbake til, er det arabiske området og noen andre muslimske land. Der kan jøder ikke leve i frihet og verdighet.
Det er derfor ikke noe rart at også noen av de jødene som utvandret til Israel fra Russland, Ukraina, Hviterussland og andre stater i det tidligere Sovjetunionen, vender tilbake. De er ikke mange i antall, men de har stor betydning for de jødiske samfunnene i de områdene de vender tilbake til.
De fleste av disse jødene beholder sitt israelske statsborgerskap. De vil at deres barn skal få jødisk utdanning. Det skjer ved ca. 150 skoler som den ortodokse Chabad-bevegelsen driver. På disse skolene er anslagsvis en tredel av elevene folk som har vendt tilbake fra Israel, de andre er lokale jøder.
Disse israelske jødene er aktive i de jødiske lokalsamfunnene. Noen arbeider som lærere i jødiske skoler, ansatte i jødiske organisasjoner og noen ganger som en slags leg-rabbinere hvis det ikke finnes kvalifiserte folk.
De lytter til israelsk radio og leser israelske aviser. Og de besøker Israel ofte. Er man på Ben Gurion-flyplassen i Israel (Israels internasjonale flyplass), finner man at det er et stort antall flygninger mellom Israel og Moskva, St. Petersburg, Kiev og en rekke andre byer i det tidligere Sovjetunionen. De bidrar også til å fremme handel mellom Israel og landene der de bor.
Mens de var i Israel, fikk de en selvtillit som gjør at antisemittisme ikke biter så mye på dem. De har Israel i bakhånda, og er ikke så redde.
De økonomiske forholdene i Russland er ikke lenger så harde som de var. Valutaen er stabil og det utvikler seg en middelklasse i byene – de fleste jødene hører med til den.
