Hizbollah ble dannet ut av uttalige andre libanesiske shiabaserte terrorgrupper kort tid etter den israelske invasjonen i 1982, for det meste i de sørlige delene av Libanon.
Organisasjonen ble godt hjulpet ved ankomsten av 1.500 iranske revolusjonære voktere bare tre år etter den islamske revolusjonen Iran gjennomgikk i 1979. Iran, som en shiaislamsk republikk, forblir en nær alliert, finansiell støtte og modell for Hizbollah. I tillegg er Hizbollah støttet av Syria.
Før år 2000
Hizbollah satte straks fokus på å jage israelske og vestlige styrker ut av Libanon. Eksempler på aksjoner som Hizbollah står mistenkt for å ha utført, er selvmordsbomben (april 1983) mot den amerikanske ambassaden, som drepte 63 mennesker inkludert 17 amerikanere, samt samme type angrep mot den amerikanske marinens brakker (oktober 1983) i Beirut, som drepte 241 amerikanske tjenestemenn. Nevnes skal også selvmordsbomben mot hovedkvarteret til de franske multinasjonale styrkene, som drepte 58 franske tropper. Angrepet på den amerikanske ambassadens anneks i Beirut i 1984 drepte 20 mennesker, hvorav 2 amerikanere. Disse angrepene førte til at Hizbollah oppnådde sine mål – USA svarte med å trekke ut sine styrker.
Etter at IDF trakk seg ut av de sentrale delene av Libanon, okkuperte Israel en såkalt «sikkerhetssone» eller «buffersone» langs den sørlige grensen mot Israel. I løpet av den israelske okkupasjonen av sørlige Libanon, begynte Hizbollah å bekjempe SLA og IDF direkte. På tross av at de var i stort mindretall, ble de fort en motstander man måtte regne med. Tapene av soldatliv påført av Hizbollah var en viktig faktor da israelske myndigheter bestemte seg for å trekke seg ut fra Libanon i 2000.
I tillegg til å kjempe mot IDF i Libanon, blir det hevdet at Hizbollah har vært involvert i internasjonal terrorisme på 1990-tallet.
År 2000 og senere
I januar 2000 drepte Hizbollah kommandøren i vestbrigadene til South Lebanon Army, oberst Aql Hashem, i sitt hjem som lå inne i den israelske sikkerhetssonen. Hashem hadde vært ansvarlig for de daglige aksjonene til SLA.
I mai 2000 trakk Israel seg ut av Sør-Libanon, tilbake til grensen fastsatt av FN, og fikk den godkjent som full tilbaketrekning.
Likevel påstår Hizbollah at gårdsområdet Shebaa, som Israel kontrollerer, er et libanesisk territorium og har på grunnlag av dette fortsatt med å angripe israelske styrker i området, heter det.
Med hjelp fra FNs fredsbevarende styrker klarte Hizbollah å kapre med seg 3 israelske lik under et angrep på Shebaa-området i oktober 2000. Formålet var å oppnå løslatelse av 14 libanesiske fanger fra israelske fengsler, hvorav noen hadde vært holdt fengslet siden 1978. 25. januar 2004 gikk begge parter med på enfangeutveksling. Denne utvekslingen ble gjennomført den 29. januar. 30 libanesiske og arabiske fanger, levningene av 60 libanesiske militante og sivile, 420 palestinske fanger samt kart som viste lokasjonen til israelske miner i Sør-Libanon ble byttet mot én israelsk forretningsmann og restene av de tre israelske soldatlikene som er nevnt over.
