Hvis og når Israel trekker seg tilbake fra Gaza, vil det få mange virkninger for både jøder og arabere. Her er en virkning som kanskje ikke er av de aller mest skjebnesvangre, men som likevel kan være av betydning for dem det gjelder.
De fleste vet at jøder ikke har lov til å spise svinekjøtt. Det er en rekke andre forbud også i de religiøse reglene for mat. Men det er ett forbud som ikke er så kjent: Det er forbudt for praktiserende jøder å spise salat, kål og andre grønne blader som inneholder insekter, enten insektene er utvokste, er egg, pupper eller larver.
Inntil for ca. 15 år siden spiste derfor ortodokse jøder ikke slike grønne blader. Særlig gjaldt de ultra-ortodokse. Grunnen var at noen av disse bladene bærer med seg ørsmå insekter som ikke blir borte når man vasker dem. Kjøpmennene i ortodokse strøk førte ikke kål og salater.
Men så fikk agronomer, rabbinere og andre fagfolk til en liten «grønn revolusjon»: De begynte å dyrke grønne blader i spesielle drivhus som blir helt renset for insekter før salat og kål blir plantet. I vekstperioden blir plantene holdt strengt avstengt, blant annet med insektnett. Samtidig blir plantene kjølt ned så mye at forholdene for insekter ikke er optimale. Til sammen gjør en rekke slike tiltak at antallet insekter blir mye lavere enn vanlig, så lavt at rabbinerne har funnet hjemmel i halacha (de religiøse lovene) for at disse grønnsakene kan erklæres lo matzui (at insekter er «ikke til stede»). Dersom så disse grøntvekstene blir behandlet på en god måte fram til forbrukeren, kan de spises av selv de mest ortodokse etter vanlig vask.
Gush Katif
Ca. 90 % av de «insektfrie» grønnsakene som selges i Israel, er dyrket i Gush Katif i Gaza, i 1190 mål drivhus. Bøndene sier at forholdene for å dyrke grønnsakene der er nesten helt ideelle, blant annet på grunn av sandjord. Og selv om prisen er 150 prosent høyere enn vanlige grønnsaker, kjøper ortodokse dem. Og faktisk også en del sekulære, fordi disse grønnsakene blir ansett som sunnere enn de vanlige.
Hvis og når disse bøndene må trekke seg ut av Gaza og dermed bort fra sine gårder, vil det trolig bli midlertidige leveringsproblemer. Men de fleste regner med at bønder i selve Israel (de har i dag 10 % av markedet) etter hvert vil kunne øke produksjonen til markedet er dekket. Noen av bøndene fra Gaza vil trolig også begynne på nytt i Israel.
Sabbatsåret
Sabbatsåret utgjør et ekstra problem. Hvert syvende år skal Israels land ligge brakk, ifølge Moseloven (3. Mosebok 25:3-7). De fleste jødene som bryr seg om de religiøse lovene, finner kreative måter å omgå dette på. Blant annet «selges» store områder jord til ikke-jøder for en bagatell, og så «kjøpes» de tilbake når sabbatsåret er over, for man kan spise det som er dyrket på ikke-jøders jord.
Noen forholdsvis få tar lovene mer bokstavelig. Men siden jødiske lærde er i tvil om hvorvidt Gaza tilhører det Israels land som skal ligge brakk, har selv disse kunnet spise de «insektfrie» grønnsakene fra Gaza også i sabbatsår. Det blir vanskeligere hvis det skal dyrkes i Israel.
Det er derfor forslag om å forsøke å etablere en del av drivhusene i Jordan. Da vil de strengeste kunne spise produktene derfra også i sabbatsåret. De mindre strenge kan spise fra drivhus i Israel.
Kilde: En artikkel av Nir Hasson i Ha’aretz 2. februar 2005.
