Kibbutz-bevegelsen var lenge Israels stolthet, noe av det mest karakteristiske for den nye staten.
En kibbutz var et samfunn hvor medlemmene eide alt felles, spiste sammen i store spisesaler, barna sov sammen med sine klassekamerater og ikke hos foreldrene, det ble ikke utbetalt lønn m.m. «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.»
Kibbutzen virkeliggjorde på mange måter den kommunistiske drømmen.
Det som skilte kibbutzen fra kommunismen slik den ble praktisert i Øst-Europa og andre steder, var at kibbutzen var demokratisk og helt frivillig – man kunne forlate kibbutzen når som helst. Mange utlendinger, også nordmenn, tok noen måneder som voluntør på kibbutzer.
Kibbutzene hadde levd et økonomisk liv som i stor grad var beskyttet av staten. På 1980-tallet trakk staten støtten tilbake. Det førte til en dyp krise i kibbutzene. De satt med en kjempemessig gjeld. Folketallet begynte å synke. Ungdommer som dro fra kibbutzene til militæret og til studier, vendte ofte ikke tilbake for å bo der.
Kapitalisme
På slutten av 1990-tallet ble det inngått en avtale: Staten og bankene slettet nesten 25 milliarder kroner av kibbutzenes gjeld. Fra 1998 og til 2003 nedbetalte kibbutzene over 7 milliarder kroner av den gjelden som gjenstod, og nedbetalingen fortsetter.
Kibbutzene har gått en lang vei i retning av vanlig privatkapitalisme. Det varierer fra kibbutz til kibbutz, men trenden er at medlemmene nå får lønn for arbeidet, at de eier sine boliger selv, at de spiser privat, at barna bor hos foreldrene, og at bedriften ansetter folk som ikke er medlemmer.
Situasjonen i dag
Samlet inntekt for de over 200 kibbutzim var i 2003 på vel 40 milliarder kroner (mot snaut 38 milliarder i 2002). Snaut 8 milliarder kom fra jordbruk. 28 milliarder fra industri, 2,3 milliarder ved tjenesteyting og 2,5 milliarder ved å leie ut arbeidskraft til andre bedrifter.
Antallet fulle medlemmer var i 2003 97.944 mennesker, mens 18.000 til bodde i kibbutz uten å være medlem. Antallet medlemmer økte med 0,5 % fra året før, den første økningen siden 1985. Økningen fortsetter. Flere unge kommer tilbake etter militærtjenesten enn tidligere.
Mens gjennomsnitslønnen i Israel er på 10.730 kroner i måneden, er den på 14.350 kroner i kibbutzene.
Omtrent 60 kibbutzer har en meget sterk økonomi. De har ypperlige helsetjenester for sin sine medlemmer, og kan tilby sine medlemmer kultur og ulike fritidstiltak av høy klasse. Ca. 40 kibbutzer står svakt og trenger hjelp. 100-130 kibbutzer ligger et sted i mellom. Men de fleste er i ferd med å få det bedre.
Kilde: En artikkel av Avi Krawitz i Jerusalem Post 28. april 2005.
Temaside:
Kibbutzer
Relatert artikkel:
Kibbutzen, jødedommen og menneskenaturen
