Men Napoleon kom med nye tanker. Han ville behandle jødene som en religiøs minoritet på linje med lutheranere, metodister og andre franskmenn som hadde en annen religion enn den katolske. ”Jeg gir dere alt som religion, ingenting som folk,” sa Napoleon.
Dermed åpnet nye muligheter seg for jødene. De kunne studere på linje med andre, og et stort antall nye yrker åpnet seg for dem. Napoleons linje slo riktignok ikke gjennom overalt og fullstendig. Men likevel: Det skapte en stor optimisme blant mange jøder, særlig i Vest-Europa. Det bidro også til å svekke Messias-forventningene. Mange jøder fikk en meget liberal holdning til sin religion. Et stort antall jøder framskyndet også likestillingen ved å gå over til kristendommen.
Skuffelser
Optimismen viste seg dessverre å være ugrunnet. Riktignok kom jødene seg inn i samfunnet langt mer enn før: De gikk til topps innenfor forskning, næringsliv, kunst og kultur av de fleste slag. Men det som ikke ble borte, var jødehatet. Og etter hvert fikk det karakter av ren rasisme. Dette kulminerte med Hitler og jødeutryddelsene under 2. verdenskrig.
På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet kunne jødene tro at jødehatet ville gå over, at det måtte finnes en eller annen metode til å løse jødehatets problem i Europa og andre steder. Men det har vist seg umulig. Jødene har forsøkt ghettoen, å leve mest mulig avsondret fra omgivelsene. De har forsøkt total integrering og assimilering (Tyskland), det endte med gasskamrene. Og de har forsøkt alt imellom. Alt har slått feil.
Zionismen bevist
Fram til Israel ble opprettet gikk mange jøder derfor inn for andre løsninger. Man trodde ikke at det var mulig å opprette staten Israel. Og man trodde at andre løsninger kunne gå.
I dag vil de fleste jødene anse at livet selv har bevist at zionismen er den beste løsningen for jødene. Israel er en dundrende suksess (selv om det ikke virker slik i nyhetene i Norge). Og andre løsninger har slått feil.
