Nylig inngikk Russland avtale med Syria om å selge SA-18 luftvern-raketter.
Israel er redd for at rakettene skal ende hos terrorister som vil bruke dem blant annet til å skyte ned sivile passasjerfly som lander eller tar av på Ben Gurion-flyplassen i Lod ved Tel Aviv. Det er bare noen få kilometer fra den gamle våpenhvilelinjen fra 1949 mot Vestbredden.
Det er nå meldinger om at Russland har planer om å selge flere våpen til Syria. Israels utenriksminister Silvan Shalom har fortalt den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov at Israel er imot salget. Syria undergraver stabiliteten i området. Og får den syriske regjeringen kjøpe våpen, vil det kunne føre til enda mer ustabilitet. – Syria leverer fremdeles våpen til Hizbollah og PFLP i Libanon.
FN mot Syria
FN har hatt gående en etterforskning for å finne ut hvem som stod bak drapet på den libanesiske lederen Rafik Hariri. Rapporter så langt tyder på at ledende syrere var inne i bildet. USA og Frankrike går inn for sanksjoner mot Syria. Israel støtter dette. Israel håper blant annet at Syria skal bli tvunget til å stenge hovedkontorene som Hamas og Islamsk Jihad har i Damaskus.
Kilden for det foranstående er en artikkel av Aluf Benn i Ha’aretz 26. oktober 2005.
Russland og Syria
I en lederartikkel 27.oktober 2005 tar Jerusalem Post opp Russlands forhold til Syria. Vi gjengir fritt synspunkter fra den:
Russland burde bli forskrekket over Syrias framferd, men velger heller å motsette seg sanksjoner mot Syria i FN. Russland har en lang historie i Midtøsten. Tsarene ønsket adgang til isfrie havner, og ønsket et fotfeste i Det hellige landet. Dette førte til sammenstøt med det ottomanske riket (styrt fra Tyrkia) og til at Russland stadig utvidet sitt område sørover. Da kommunistene avløste tsaren, ble Middelhavslandene etter hvert en viktig konfliktarena i forholdet til Vesten.
Moskva støttet Israel i starten (1948) for å ramme Storbritannia, og hjalp Israel med å skaffe sårt tiltrengte våpen. Siden skiftet støtten til araberne. Det førte blant annet til eksperimenter med kollektivisering som var meget skadelig for arabiske lands økonomi.
Syria var den mest lojale og underdanige satellittstaten. Styret der forsømte økonomien (som var lite utviklet) for å oppnå «strategisk jevnbyrdighet» med Israel, dvs. at de skulle kjøpe store mengder våpen. Mot slutten av kommunisttiden fant Mikhail Gorbatsjov ut at støtten til Syria ikke bare kostet mye diplomatisk. Syria betalte ikke regningene, så landet skyldte over 30 milliarder kroner for våpen. (Det er mye penger nå, og var enda mer den gangen.) Dette var en del av bakgrunnen for at Moskva gjenopptok kontakten med Israel og at jødene fikk lov til å reise derfra, etter å ha vært innestengt under kommunismen.
Hva vil Putin?
Det har vist seg at president Vladimir Putin riktignok er imot kommunistene som styrte Sovjetunionen. Men han er ikke særlig begeistret for demokrati. Han er autoritær i forholdet til økonomien, det poltiske systemet og mediene. Det er vel snarere det «opplyste eneveldet» enn et ekte demokrati som er hans ideal. Han er kanskje inspirert av tsar Peter den store – et stort maleri av ham dominerer på Putins kontor.
Putin er opptatt av å gjenreise Russlands innflytelse som stormakt. Det er kanskje det som driver ham til en livsfarlig dans med Iran om atomprogrammer. Noen mener at Putin ennå ser Iran som er motvekt til Tyrkia, som er Russlands historiske rival i Det nære østen og Sentral-Asia. Lignende, gammeldagse holdninger må ligge bak når Putin tydeligvis velger kynisk å gå ut fra at det som er godt for Damaskus, også er godt for Russland.
Putin har neppe sans for moralske argumenter angående et regime som myrder en ledende politiker i et naboland. Han ønsker nok heller at Bashar Assad skal føle seg like mye i gjeld til ham som hans far følte seg til Sovjetunionen. Men kanskje kan Putin bli overbevist om at den terroren Russland kjemper mot i Tsjetsjenia, er av samme type som annen moderne terrorisme, også den Israel møter. Og at det krever besluttsomhet, samling og samarbeid fra verden å bekjempe den.
Russland må velge: Vil det plassere seg sammen med kjeltringstatene eller sammen med Vesten?
