Som del av en studietur til Israel, skulle undertegnede og en gjeng studenter fra Norsk Lærerakademi i Bergen, tilbringe de ti siste dagene ved fredelige Ma’agan, på sørsiden av Genesaretsjøen. Alle føler seg trygge her, men lyden av israelske jagerfly og Hizbollah-raketter bryter med jevne mellomrom idyllen, som ellers preger det vakre feriestedet.
Lørdag tikker nyheten inn på hjemmesidene til Yedioth Aharonoth. Tre raketter har slått ned i og nær Club Hotel i Tiberias. En israelsk kvinne tilbyr seg å kjøre meg opp, så jeg kan se elendigheten med egne øyne.
Det er intet hyggelig syn som møter oss når vi kommer frem. Gaten er stappfull av politi- og pressefolk, glassbiter ligger og flyter og flere av verandaene som engang prydet hotellet, er nå blåst i fillebiter.
Hell i uhellet
Rett vest for hotellet ligger ei boligblokk, som også ble rammet. En rakett gikk tvers igjennom taket før den sprengte taket av dagligstua til en av beboerne. Heldigvis var han for øyeblikket på ferie i Amerika, hvor barnebarnet hans skal gifte seg, informerer naboen Kobi Michel. Et hull tvers igjennom gulvet viser at prosjektilet har gått ned også i underetasjen, hvor en familie fikk hjemmet sitt ødelagt. Seks mennesker skal ha blitt skadet i rakettangrepet mot Tiberias lørdag, skriver israelske nettaviser.
– Alt er ødelagt! Det er en katastrofe, sier Michel til en israelsk tv-stasjon mens han viser dem glassbitene på gulvet og utsikten ut mot Club Hotel.
Dårlig forberedt
I motsetning til Haifa og andre byer i nærheten av grensen til Libanon, er ikke Tiberias så godt forberedt på rakettangrep. Byen har ikke vært noe mål siden Yom Kippur-krigen i 1973. Få eller ingen har bomberom, og nå vurderer mange å flykte sørover i landet til forholdene har roet seg. Vanligvis har områdene rundt Genesaretsjøen vært skånet for Hizbollahs terror. Nå er strendene i byen stengt og folk blir bedt om å holde seg innendørs, borte fra vinduer og dører.
Når lysene slokkes i Tiberias i kveld, vil det være med frykt. Forhåpentligvis våkner alle i morgen, men i så fall blir det kun for å frykte en ny dag.
– Neste dag –
Gjennom natten ble innbyggerne i Tiberias, og nordmennene i Ma’agan stadig minnet om at Israel er kirg. Vi hørte stadig lyden av intense bombardement i det fjerne.
Ved to-tiden dro vi fra kibbutz Ma’agan til kibbutz Kalia ved Dødehavet. Mange er nå lettet over at vi har flyttet, mens andre føler det som et «svik» overfor den israelske turistnæringen i Galilea. Særlig siden faren for angrep mot selve Ma’agan nok ikke var særlig reel, i følge flere av dem som arbeidet ved Ma’agan. Situasjonen kan likevel fort snu om Iran eller Syria kommer inn i bildet.
Bortsett fra en liten gruppe amerikanere (rundt 10 stk) var vi så godt som alene ved fellesfrokosten ved Ma’agan i dag.
Bussjåføren som skulle kjøre oss til Kalia hadde tatt med seg datteren på 21 år og en venninne av henne, for anledningen. Datteren hadde vært hjemme i Tiberias og slappet av fredag kveld, da det smalt en rakett like i nærheten av leiligheten. For å få tankene over på noe annet ble hun med «pappa» på busstur i tryggere omgivelser.
Nå er gruppen innstilt på å «pugge» i fred og ro frem til lørdagens eksamen, uten å bli avbrutt av uhyggelige drønn bare minutter unna Ma’agan.
