Hassan Nasrallah er lederen for Hizbollah i Libanon. Han har sagt at han «kjenner Israel bedre enn noen andre». Men da han framprovoserte krig mot Israel, hadde han en rekke viktige feiloppfatninger av situasjonen. Derfor har krigen gått helt annerledes enn han ventet seg.
Det følgende bygger på en artikkel 16. juli 2006 på Ynet (Yediot Aharonot) av Moshe Elad. Han er forsker ved Shmuel Neeman-instituttet på Technion i Haifa. Han er også brigadegeneral i reservestyrkene.
1. Nasrallah hadde tusener av raketter som kan nå Israels byer. Han trodde at israelerne er så redde for dem at de ikke torde føre krig mot ham. Han tok feil.
2. Han trodde at dersom israelerne mot formodning skulle angripe, ville de gjøre det med bakkestyrker. Hans styrker hadde øvd på å ødelegge israelske tanks og pansrede personellkjøretøyer. Men det er ikke sikkert at Israel finner det nødvendig å sende inn store bakkestyrker i det hele tatt.
3. Han feilberegnet det israelske folkets motstandskraft og vilje til å holde ut under angrep. Han trodde at det ville bli en stor flyktningestrøm fra Haifa og de andre byene som ble rammet. Han er blitt overrasket, men vil aldri innrømme det, skriver Elad.
4. Fangeutveksling: Nasrallah har erfaring med at Israel strekker seg meget langt for å få frigitt fanger. I 2004 utleverte Israel hundrevis av fanger for å få frigjort en kidnappet sivil, Tannenbaum. Men han har lært at Israel ikke alltid er like villig. Han er den mest arrogante, overlegne og nedlatende av de arabiske lederne, og den siste Israel vil inngå en avtale med, skriver Elad.
5. Samholdet i Israel. Det er mange år siden det israelske samfunnet så entydig støttet en krig mot en fiende «som fortjener det». Nasrallah har klart å forene Israel på en måte som ingen president, statsminister eller stabssjef noen gang har klart. Til og med arabiske politikere som Ahmed Tibi og Mohammad Barakeh er «nesten skjøvet inn i regjeringskoalisjonen», særlig etter angrepet på Majd al-Krum, skriver Elad.
6. Ødelagt Libanons økonomi: Dette stakkars landet har forsøkt i mer enn et tiår å gjenoppbygge seg selv til det «Midtøstens Paris» som det en gang var. Men nå har landet fått et brutalt spark fra lederen for ekstremistisk sekt som ikke har noen interesse for økonomi, skriver Elad.
Etter den sterke motgangen han har fått, har hans opptredener på TV virket teatralske. Han forsøkte å virke besluttsom. Men det er nok svært få som tror at svetten i øyenbrynene skyldes «feil på aircondition». Den som forstår litt om kroppspråk, ser at dette var en av hans mest patetiske forestillinger. Når man følger med på arabiske medier, ser man at mange også der oppfatter ham som en tosk, skriver Elad.
