Israels strategi i Libanon

Lidelsene roper gjennom fjernsynsskjermen. I Libanon og nord-Israel lever befolkningen i frykt.
Sjeik Hassan Nasrallah er leder for den islamittiske geriljastyrken Hizbollah. 12. juli gikk hans styrker til angrep på Israel.

Lidelsene roper gjennom fjernsynsskjermen. I Libanon og nord-Israel lever befolkningen i frykt.

En vanlig oppfatning er at Israel har startet en unødvendig og hensynsløs krig, men virkeligheten ser annerledes ut fra et israelsk ståsted. Etter flere tiår med terror fra Sør-Libanon prøver nå Israel desperat å fri seg fra denne. Det blir også stadig mer tydelig at Israels krigføring utføres etter en nøye gjennomtenkt plan. Erfaringene fra tidligere – mislykte – forsøk ligger i bakhodet til den israelske militære og politiske ledelsen. De vet at de ikke har råd til å tape. Mislykkes de nå, kan det gå lang tid før de får en ny sjanse til å ta ondet ved roten.

To omfattende forsøk på å stanse terroren ble utført under Israels invasjoner i 1978 og 1982. Den gangen var det PLO som utførte terror, og organisasjonen hadde i praksis opprettet en egen stat i Sør-Libanon. På tross av at Israel nedkjempet PLOs militsstyrker i 1978 hadde de i 1982 klart å bygge opp store militære styrker. Hvordan kunne det skje? Jo, i 1978 trakk militsen seg like godt inn blant sivile i Tyrus så lenge invasjonen varte. Straks Israel var ute av Libanon kom den frem igjen og inntok sine gamle stillinger. Dette tok Israel lærdom av i 1982. Under ledelse av Ariel Sharon presset Israel PLO helt opp til Beirut. Israel visste at en for rask tilbaketrekning kunne føre til reprise av hendelsene i 1978. Derfor presset Israel frem en avtale om at PLO-ledelsen skulle forlate Libanon sammen med soldatene sine. Og de fleste PLO-representantene forlot Libanon 30. august samme år.

Som vi vet ble ikke dette slutten på terroren. Borgerkrigen fortsatte enda noen år, og Israel ble uunngåelig involvert i denne. Snart truet en ny milits med terror mot Israel: Hizbollah – Allahs parti, en sjiamuslimsk gruppe som ønsker utslettelse av Israel.

Mens bombene regner over libanesiske broer og veier, tegner det seg et bilde: Det virker sannsynlig at Israel forbereder bakkeinvasjon og har lært av feilene fra 1978 og 1982. Denne gangen skal ikke terroristene få bevege seg fritt, de skal ikke få flytte verken seg selv eller materiellet sitt inn blant sivilbefolkningen i de store byene. Når Israel går inn i sør-Libanon skal forholdene ligge til rette for at de kan gjøre rent bord.

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkel260 mennesker drept
Neste artikkelNasrallah er en politisk tosk av høyeste rang
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i Med Israel for fred (MIFF). Myrland ble i 2020 kåret av The Algemeiner «topp hundre personer som positivt påvirket jødisk liv» og av Jewish News Syndicates «40 mest innflytelsesrike talsmenn for Israel i sosiale medier». Myrland utviklet nettstedet miff.no på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.

Ingen artikler å vise