Det følgende er en oppsummering av det den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice sa søndag 31. juli før hun forlot Israel etter siste besøk i Midtøsten. Under hennes besøk inntraff tragedien i Qana, og etter den avlyste hun besøket i Beirut, som skulle ha inngått i den siste runden.
Condoleezza Rice sa at det er i ferd med å bli enighet (an emerging concensus) om hva som er nødvendig både for å få til en snarlig stans i kampene og en varig løsning. Hun var overbevist om at begge deler kunne oppnås «denne uken».
Libanon, Israel og det internasjonale samfunnet er enige om at Libanon må kunne ha myndighet over hele sitt område. De er enige om at for å oppnå dette, må det opprettes en internasjonal stabiliseringsstyrke. Det er bred enighet om at [andre] væpnede grupper [utenom regjeringens egne styrker] må være forbudt i området hvor den internasjonale styrken er utplassert. En internasjonal embargo må gjennomføres mot å levere våpen til noen andre enn Libanons regjering og den internasjonale styrken [altså mot våpen og forsyninger til Hizbollah]. Libanon bør, med nødvendig hjelp fra det internasjonale samfunnet, avvæpne væpnede grupper. Ingen andre utenlandske styrker skal være tillatt enn dem den libanesiske regjeringen spesielt har godkjent.
Israel og Libanon vil respektere den «blå linjen» (den internasjonale grensen).
Den internasjonale stabiliseringsstyrken skal støtte humanitært arbeid og gjøre det mulig for internflyktninger å vende hjem. Den skal hjelpe den libanesiske hæren til å utplassere seg helt til grensen mot Israel og til å overvåke grensen mot Syria. Den skal hjelpe til å skape et stabilt og sikkert miljø, særlig i Sør-Libanon, slik at FNs sikkerhetsråds resolusjon 1559 og Taif-avtalene kan bli gjennomført. [Et hovedelement der er å avvæpne Hizbollah.]
Ellers beklaget hun tap av menneskeliv, aller mest av libanesiske og israelske barn. For mange familier har mistet sitt hjem. For mange har et sterkt behov for medisinsk hjelp eller bor i bomberom.
Hun er glad for kortvarige pauser i stridighetene for å etterforske hva som skjedde i Qana og for å gi folk anledning til å komme seg bort fra kampsonen.
