Syrias diktator Bashar Assad knytter sin skjebne til prestestyret i Iran. Det får følger for hvordan hans land utvikler seg.
Det følgende bygger på en artikkel i Jerusalem Post 1. november 2006. Den er skrevet av Amir Taheri. Han er iransk forfatter og journalist og redaktør avPolitique Internationale, som er basert i Paris. Den handler om alliansen mellom Syria og Iran, og hvilke følger den får.
Bakgrunnen for alliansen
I 1980 gikk Irak under Saddam Hussein til krig mot Iran. Han trodde han skulle få en lett seier, men etter hvert ble fronten ganske stillestående, men hundretusener ble slaktet ned i kampene.
I denne situasjonen valgte Syria å støtte Iran. Det var kanskje litt underlig, for de syriske lederne var sekulære (og i den grad de var religiøse, var de alawitter – en slags retning av Islam som mange muslimer ikke godkjenner som ekte Islam i det hele tatt). Men islamistene i Iran trengte en arabisk alliert for å unngå en samlet arabisk front mot dem. Og syrerne var redd for at Saddam ville bli altfor mektig hvis han vant over Iran. Syrerne fikk billig olje og annen økonomisk støtte fra Iran. I 1982 gikk de to landene sammen om å opprette Hizbollah, som førte krigen mot Israel nå sommeren 2006.
Samtidig holdt syrerne en viss avstand til Iran. De passet på å holde kontakt med USA, og de undertrykket islamister brutalt. De avviste f. eks. et iransk krav om at det ikke måtte være kvinner til stede ved seremoniene når iranske ledere besøkte Syria.
Tilnærming til USA?
I 2003 og 2004 var det en periode da den unge Assad, Bashar, omgav seg med teknokrater og diplomater som hadde vestlig utdanning og som ønsket at han skulle alliere seg med USA.
Men iranerne og deres støttespillere fikk overbevist Assad om at det ikke var en farbar vei. Han måtte regne med å bli den neste USA ville utsette for «regime-endring». Grunnen var ikke minst Syrias rolle i mordet på den tidligere statsministeren i Libanon, Rafik Hariri. Det gjorde Syria til en paria også i den arabiske verden. Bl. a. mistet Syria en årlig støtte på 250 millioner dollar fra Saudi-Arabia.
Iran
Da gjenstod Iran. For arabiske regjeringer, av den typen Syria har, kan ikke klare seg uten støtte fra en utenlandsk makt, skriver Taheri. Iran utnytter dette til å presse de sekulære lederne i Syria til å godta stadig mer shia-islamisme.
Iran argumenterer med at sekulær «anti-imperialisme» har spilt fallitt. Etter kommunismens fall er det bare islamisme som kan stå opp mot USAs «imperialistiske hegemoni».
Irans venner i Syria har fått kastet mange syriske ledere som var motstandere av islamismen fra sine stillinger. Noen ble førtidspensjonert, noen har forlatt landet. De ble erstattet med folk med «bedre islamsk bevissthet». Mange av dem har studert eller arbeidet i Iran. De som er sparket, øker på den andre siden trusselen mot Bashar Assads regime. De søker allianser med både sunni-fundamentalister og med mer demokratisk innstilte personer. Dermed øker Assads avhengighet av Iran, og hans behov for å undertrykke, enda mer.
Syria har undertegnet en forsvarspakt med Iran. Det gir iranerne adgang til syriske offiserer, våpensystemer, øvelser m.m. Antallet iranske militære og sikkerhetsfolk i Syria er firedoblet.
Shia-Islam
Flertallet av syrerne er sunni-muslimer. Men Assad-familien og mange andre i ledelsen tilhører den lille alawitt-retningen. Mange sunni- og shia-muslimer har ikke regnet alawittene som muslimer i det hele tatt.
Men nå har to iranske ayatollaher erklært at alawittene hører med i det islamske samfunnet. De tillater «teologiske utvekslinger» mellom de to retningene. Men det ligger vel an til at det hele blir litt enveis. Som andre muslimske land har Syria forbud mot at andre kan misjonere blant muslimer.
Men nå kan shia-muslimer misjonere i Syria. Det er rapporter om at sunnier konverterer, og at alawitter konverterer i stort antall.
3.000 syrere har fått stipend og studerer i Iran. I 2001 var det 200.
Iran har opprettet 11 kultursentre i Syria. 17.000 syrere går og lærer farsi (hovedspråket i Iran) og studerer «imam Khomeinis filosofi».
Hundrevis av iranske bedrifter opererer nå i Syria. Kvinner med hijab og menn med riktig skjegg har førsterett til å få jobb der.
Alle syrere kan nå skaffe seg iransk TV og radio på arabisk. Tilsvarende sendinger fra andre utland er forbudt.
41 veldedige organisasjoner av type Hamas og Hizbollah med senter i Iran er opprettet.
Men i Libanon forsøker Iran å svekke Syrias rolle ved å forsøke å få andre grupper shia-muslimer og kristne til å underlegge seg Hizbollah, som er Irans forlengede arm i Libanon.
