Situasjonen
Israel trakk seg ensidig ut av Gaza i august 2005. Det bor ca. 1,3 mill. palestinere der, de fleste flyktninger. Det meldes stadig om konflikt mellom ulike grupper palestinere i Gaza, først og fremst mellom Fatah og Hamas. Siden Israel trakk seg bort fra grensen mellom Gaza og Egypt, har Hamas og andre islamistiske grupper smuglet store mengder eksplosiver og våpen.
Egypts rolle
Egypt har gått dypere inn i palestinske saker enn tidligere. Mubarak har sendt egyptiske sikkerhetsfolk til Gaza for å følge med på hva som skjer. De har gitt råd og opplæring til politiet og meklet mellom Fatah og Hamas. De har også forsøkt å få til avtaler som kan sette den israelske soldaten Gilad Shalit fri. De har overtalt de fleste palestinske gruppene til å holde en ensidig våpenhvile mot Israel.
Våpensmugling
Toameh mener at Mubarak er meget bekymret for den store flommen av våpen som er smuglet inn til islamistene i Gaza, og frykter at det vil gjøre Gaza til en av de store basene i verden for global jihad. Han er bekymret over at terrorister fra Al-Qaida er kommet inn i Gaza over grensen fra Egypt, skriver Toameh.
Mubarak har slått hardt ned på al-Qaida-celler i Sinai. Det har tvunget noen av dem til å flykte til Gaza. Der har de fått bruke tidligere israelske bosetninger til treningsleir. Ifølge Toameh er egypterne redd at de skal komme seg tilbake til Egypt og utføre angrep.
Det israelske utenriksdepartementet har delt denne oppfatningen av Mubaraks holdninger. Men Egypt har gjort absolutt ingenting for å begrense denne flommen av våpen og terrorister.
Høyresiden i Israel mener derfor at denne oppfatningen er lite troverdig, og at Egypt egentlig støtter en storstilt våpenoppbygging blant Israels fiender. Toameh gjengir palestinske offiserer som sier at grunnen til at Egypt ikke gjør noe for å begrense våpenflommen til Gaza, er at Mubarak frykter at de i stedet skal havne i Cairo, og det ville være enda verre.
Få sønnen inn
Mubarak er født i 1928 og er altså i slutten 70-årene. Han har styrt siden 1981 (han var visepresident og overtok da president Sadat ble myrdet av islamister). Toameh mener at hans hovedmotiv for innsatsen overfor palestinerne er å avlede oppmerksomheten fra Egypts store innenrikspolitiske problemer.
Mubarak har nylig kunngjort dristige reformer i 2007. Men egypterne har god grunn til tvile på at de blir ordentlig gjennomført. Han har blant annet lovt å oppheve unntakslovene. Men det skal først skje etter at det er kommet en ny lov mot terror, og de fleste frykter at forskjellen ikke blir stor i praksis. Også andre reformer regner man med vil bli kraftig utvannet på ulike måter.
Mubarak ser hvordan palestinernes «demokratiske eksperiment» går, med makten til islamister. Han har derfor foreslått å forby partier som er basert på religion. Skal det bli friere konkurranse, må farlige konkurrenter fjernes først.
Mubarak foreslår at minst 250 valgte medlemmer i parlamentet og lokale råd må støtte en presidentkandidat for at kandidaturet skal bli gyldig. Denne og andre endringer vil gjøre det lettere for hans sønn, Gamal, å etterfølge Hosni Mubarak.
Dersom Egypt kan få forhandlet fram til fangeutveksling eller en regional fredskonferanse ledet av Egypt, vil mulighetene øke for at verden vil lukke øynene når han innsetter sin sønn til herskeren i Egypt.
Det gjorde den overfor Syria (Bashar Assad overtok etter faren Hafez Assad), så hvorfor ikke i Egypt også?
