Det følgende bygger mest på en artikkel av Benny Don-Yechiya som ble publisert på Ynet 7. mars (avisen Yediot Aharonots engelske nettsted).
I ortodokst jødisk rituale har det aldri vært krav om å love å holde sammen «til døden skiller dere ad». Skilsmisse har alltid vært en mulig utvei i jødedommen. Når en mann vil skille seg fra kona, må han skrive skilsmissebrev. Da er hun fri, og kan gifte seg med en annen mann (5Mos 24:1).
Problemet oppstår når hun vil skilles, men ikke han. Det kan ha mange grunner. En kan være at han elsker henne. Men oftere er det nok kanskje pengene han elsker: En skilsmisse og det som følger etter kan lett bli en ganske dyr sak. Noen ganger kommer hevnmotivet inn.
En kvinne som sitter fastlåst i et ekteskap som i virkeligheten er slutt forlengst, kalles en aguna (flertall agunot). Det er et stort problem i den ortodokse verden. Det er mange forslag for å tvinge mannen til å skrive skilsmissebrev, inntil å sette ham i fengsel.
En måte å gjøre det på, er at kona har et seksuelt forhold til en annen mann. For når en hustru er utro, er mannen nødt til å skille seg fra henne etter jødisk lov. Da må hun møte for den religiøse familieretten og få rabbinerne der til å tro at hun har vært utro. Det er ikke alltid så lett. Hvis retten tror at hun sier det bare for å bli skilt, for å få seg en annen mann, godtar den ikke det hun sier.
Derfor trengs det ytterligere beviser i form av vitnemål. Dersom ektemannen tror på kona, pleier det å være nok. Ellers trengs det folk som har sett henne sammen med elskeren og aller helst elskeren selv.
Dersom hun blir trodd, er altså mannen nødt til å gi henne skilsmissebrev. Samtidig skjer to ting: Hun blir forbudt på livstid for sin tidligere mann. I jødisk lov er det nemlig forbudt å gå tilbake til en tidligere ektefelle (5Mos 24:1-4).
Samtidig blir også elskeren forbudt på livstid for denne kvinnen. Det er altså ikke mulig for henne å gifte seg med den mannen hun var utro med hvis hun vil følge jødisk lov. Familiedomstolen oppbevarer navnet på elskeren, og vil nekte ekteskap mellom de to. Men Høyesterett har forbudt familieretten å skrive dette på skilsmissedokumentet, fordi det kanskje skal leses av mange (trygdemyndigheter, skattemyndigheter, arbeidsgivere og andre).
Det er altså forbudt for en ortodoks jødisk mann å leve sammen med ei kone som har vært utro. Av det følger at enhver som får vite om en slik utroskap, har plikt til å fortelle det til kvinnens ektemann, slik at han ikke fortsatt lever i den synd å være gift med henne.
Dette kan virke strengt. Men vi vil henvise til artikkelen om Cohengenet. Der framgår det at gjennom historien har praktisk talt ingen hustruer til de jødene som er definert som prester vært utro. (Ca. 5 % av jødiske menn har status som prester.) I 80-90 % av familiene har det ikke vært et eneste tilfelle av utroskap gjennom alle slektledd fra Aron (bror til Moses) og dags dato, mer enn 3 000 år.
