– Så barna ikke må glemme

Ved brakke 22 står et jødisk minnesmerke. Det formaner oss til å ta historien på alvor. Det ber oss om å opplyse våre barn. For det som har skjedd kan og må ikke glemmes.

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

REPORTASJE FRA BUCHENWALD:

Ved brakke 22 står et jødisk minnesmerke. Det formaner oss til å ta historien på alvor. Det ber oss om å opplyse våre barn. For det som har skjedd kan og må ikke glemmes.

Rett utenfor Weimar i det tidligere Øst-Tyskland, ligger den største konsentrasjonsleiren på tysk jord – Buchenwald. Ved hjelp av systematisk undertrykkelse ble en kvart million mennesker ydmyket og utnyttet i denne leiren i løpet av andre verdenskrig. Jøder, sigøynere, homofile og politiske motstandere av nazistene – her var de alle like.

Ettersberg
De første konsentrasjonsleirene ble bygget som følge av massearrestasjonene nazistene innledet etter deres maktovertakelse i 1933. De fleste ble ikke brukt i mer enn korte tidsperioder av gangen, men antallet nye og store leire økte betydelig i siste halvdel av 1930-tallet.

Byggingen av en slik konsentrasjonsleir like utenfor den fredelige tyske byen Weimar ble fullført i 1937. Dens navn var først Ettersberg konsentrasjonsleir, navngitt etter stedet den var bygget på. Senere ble navnet skiftet ut med Buchenwald. SS viste ingen nåde under byggeprosessen. Arbeiderne hadde harde kår. I begynnelsen bestod arbeidsstyrken av 149 mann, mens den var økt til over tusen innen 1937.

Leirens tidlige bruksår
Den første tiden bestod Buchenwalds fangesammensetning for det meste av politiske motstandere, homofile, sigøynere og Jehovas vitner. Innen 1938 var antallet innsatte nådd flere tusen.

1938 var også året da de første jødene ankom leiren. Gestapo forflyttet mer enn 13.000 jøder fra Tyskland og Østerrike til en tøff tilværelse i Buchenwald. Samtlige ble fratatt alt. Håret ble barbert av, navn ble byttet ut med nummer og en personlighetsdevaluering av fangene pågikk konstant. Det endelige målet med leiren var å utslette de personlige forskjellene mellom fangene. Hygienisk var også forholdene grusomme. De innsatte måtte arbeide 14 til 16 timer hver eneste dag, med manglende sanitærtilgang og svært begrenset tilgang på vann.

Torturmetodene som ble tatt i bruk var umenneskelige. Mennesker ble sultet ihjel, slått og drept på kynisk og systematisk vis. “Å dø var en fanges siste plikt”, skriver en overlever med navn Jean Améry. Bare den kalde tyske vinteren var i seg selv tortur, da det ofte resulterte i amputering av lemmer.

Hierarki
Et form for hierarkisk system ble utviklet ved at forskjellige fangegrupper hadde forskjellig status. Enkelte tjenester i leiren ble kontrollert av fangene selv og en bitter strid mellom innflytelsesløse og godt stilte fanger utviklet seg raskt. Sjansene for å overleve økte betraktelig dersom man klarte å komme seg oppover i systemet.

Krigens første år
Da andre verdenskrig brøt løs økte fangekonsentrasjonen betraktelig. Bare i løpet av september og oktober 1939 ble 8463 fanger satt bak gitter her. Den kraftige økningen av fanger førte til utbruddet av en stor epidemi i den ene delen av Buchenwald. En svært overbefolket sammensetning av østerrikske jøder og polakker ble isolert fra resten av leiren og forlatt. Flertallet døde grunnet den kraftige kulden og mangelen på mat. Konsentrasjonsleirens første krematorium ble bygget etter dette massedrapet.

I 1940 og 41 kom nye bølger med fanger fra Polen og Nederland. De første nederlandske jødene ankom i begynnelsen av 1941.

Folkemordet på jøder, sinti- og romany-sigøynere vokste etterhvert frem ved byggingen av såkalte “utrydningsleire.” Disse ble ofte bygd på okkupert jord og ikke inne i selve Tyskland. I løpet av 1941-42 ble mer enn 600 Buchenwald-fanger sendt til slike leire rundt om i Tyskland. De aller fleste av dem var jøder, som ble kvelt til døde i gasskamre.

De siste månedene
Fra januar til desember 1943 økte antallet innsatte fra 11.275 til 37.319. I september 1944 var tallet steget til hele 84.505, mens Buchenwalds areal var nådd 190 mål. Rundt 40 av disse målene var bebodd av fanger. I perioden 1944-45 ankom mer enn 30.000 jøder denne leiren. Konsentrasjonsleirene var etterhvert blitt enorme opphopninger av billig arbeidskraft, og SS leaset ofte ut fanger til store tyske bedrifter. En våpenfabrikk inne i selve leiren ble også bygget, og en jernbanelinje fraktet fanger ut av eller inn til leiren.

24. august 1944 innledet de allierte sine luftraid mot fabrikken og flere bygninger og brakker ble ødelagt. En gruppe på 349 norske studenter ankom leiren rundt dette tidspunktet. Deres høylytte protester i Oslo hadde ikke blitt godt mottatt av den tyske okkupanten.

Med sine 110.000 innsatte i januar 1945, var Buchenwald den største konsentrasjonsleiren i Tyskland. Den ustabile situasjonen i øst førte også til at fanger ble fraktet i hopetall via jernbanen fra Auschwitz og Gross Rosen. Ofte var vognene stappfulle av mennesker som hadde dødd underveis. De første hundre dagene av 1945, døde hele 13.000 mennesker her.

Da amerikanske styrker ankom den 11. april, hadde de 21.000 fangene allerede tatt over kontrollen av leiren. Motstandsstyrkenes tilstedeværelse i området hadde ført til at tyske vakter og soldater hadde fått andre ting å drive med, enn å passe på de innsatte. Motstandsbevegelser blant fangene sørget for at utkikkstårnene ble okkupert, slik at man kunne holde de innsatte i ro inntil frigjøringsstyrkene kom.

Den 19. april ble det holdt en begravelsesseremoni til minne for de 51.000 ofrene i denne fangeleiren. Buchenwald-eden, skrevet av fangene selv, ble lest opp under denne seremonien. Dette er en ed til ære for Holocausts mange ofre, og formaner hele verden til å fylle jorden med fred og frihet.

– Vårt slagord er å knuse nazismen en gang for alle. Vårt ideal er å bygge en verden fylt av fred og frihet. Dette skylder vi våre myrdede kamerater og deres familier. For å vise at du er rede for denne kampen, løft din hånd og sverg denne ed, heter det i teksten.

Sovjetiske massedrap
Men ikke alle lærer av historien. På tross av krigens avbrytelse i 1945, skulle Buchenwald forbli en dødsleir helt frem til 1950. Da de siste ofrene for tyskernes maktovergrep forlot leiren, begynte sovjetiske styrker å fylle brakkene med tyske krigsfanger.

I august 1945 ble den såkalte “spesialleir 2” bygget. En antinazikampanje ble igangsatt i de sovjetisk okkuperte sonene, av frykt for at det tyske folk ville lage opprør mot okkupasjonsmakten. Ved utgangen av 1945 var 6.000 tyskere satt i arrest her. Den tiden sovjeterne holdt leiren operativ, ble 28.455 personer holdt arrestert. Fangene ble ikke tildelt klær og sanitærforholdene var grusomme. Derfor brøt det ut mange slags hudsykdommer blant de innsatte. I følge offisielle sovjetiske dokumenter døde 7.113 mennesker under denne perioden.

16. januar 1950 opphøret Buchenwald å være en konsentrasjonsleir. En kvart million mennesker var gjerdet inne her fra 1937 til 1950. Nesten 60.000 mennesker døde, derav 11.000 jøder.

Brakke 22 er selve symbolet på den antisemittismen som har funnet sted i denne leiren. Den var befolket av jøder helt fra den første jøden ble gjerdet inne, til frigjøringen var et faktum den 11. april 1945. Restene av brakken fungerer i dag som minnested for de jødene som mistet livet i Buchenwald.

På tysk, engelsk og hebraisk står det her skrevet med store bokstaver:
– Slik at de generasjonene som kommer kan vite, og barnene som enda ikke er født, at de også kan gi og fortelle dette til sine barn.

Kilde: “Buchenwald – A tour at the memorial site”, et lite innføringshefte som selges på bokbutikken ved Buchenwald.

 


Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelDet blir smuglet våpen fra Syria jevnlig
Neste artikkelHamas drepte 8 Fatah-menn
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i Med Israel for fred (MIFF). Myrland ble i 2020 kåret av The Algemeiner «topp hundre personer som positivt påvirket jødisk liv» og av Jewish News Syndicates «40 mest innflytelsesrike talsmenn for Israel i sosiale medier». Myrland utviklet nettstedet miff.no på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.

Ingen artikler å vise