Tause kandidater

I valgkampene i Israel tar kandidatene og deres støttespillere i stadig mindre grad opp saker, problemer og ideologier.

Den tradisjonelle oppfatningen av valg er at kandidatene presenterer sine synspunkter og løsningsforslag på utenriks- og innenrikspolitikk, og så skal folk velge den kandidaten som passer best med deres egne oppfatninger. Men nå kjører de mest en slags image-profil hvor de viser til hvilken erfaring de har (som statsminister, forsvarsminister m.m.).
Siden ikke alle velgerne har vært like fornøyd med innsatsen i så måte, sier man på generell basis at man har “endret seg” og “lært av sine feil” – uten å gå i detaljer.

Den første gangen jeg la merke til at dette ble framhevd som typisk, var da Ariel Sharon stilte som statsministerkandidat. Han framstod som en slags konge i den forstand at han var hevet over den politiske krangelen. Han deltok minst mulig i debatter. Han sa, i litt kodet språk, at han ville gjøre store innrømmelser og tilbaketrekninger, så ingen kunne si etter valget at han ikke hadde lagt det fram. Men folk flest trodde ikke at det egentlig var så alvorlig ment, og det var ikke særlig klart for de fleste hva det gjaldt.

Den israelske professoren Dan Caspi mener at valgene, slik de foregår nå, ikke lenger er meningsfylte, demokratiske handlinger. Folk velger noe de ikke egentlig vet hva er, nærmest i en slags bevisstløs tilstand.
Når så utviklingen etter valget blir annerledes enn man tenkte, ligger det an til uro og utilfredshet. Det fremmer snarere ustabilitet enn noe annet.
Nå kan man si, med rette, at det er ikke stort annerledes i USA og mange vest-europeiske land heller. Men forskjellen er at Israel står overfor eksistensielle problemer. Slik det er nå, blir, problemene bare liggende uløst, forverrer seg ofte og truer selve landets eksistens.

Caspi mener at valgene må tilbake til slik de var før. Andre er ikke så sikre på om alle problemene lar seg løse, særlig ikke med naboene. Kanskje det er bedre å la dem ligge og forsøke å begrense skadevirkningene.

Hovedkilden er en artikkel av professor Dan Caspi ved Ben Gurion-universitetet i Beersheba i Negev (Sør-Israel) 13. juni 2007 på Ynet (Yediot Aharonot). Men en rekke kommentarer og opplysninger fra andre skribenter ligger også under denne artikkelen.

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelForbyr alle væpnede grupper
Neste artikkelVoldtekts-anklagen mot Katsav blir trukket
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise