USA har offentliggjort at det vil selge våpen for nesten 120 milliarder kroner til Saudi-Arabia.
Israel er meget bekymret for dette salget. Det gjelder særlig at i pakken inngår det et stort antall JDAMer (Joint Direct Attack Munition kits) som gjør det mulig å omgjøre vanlige bomber til presisjons-styrte, «smarte» bomber. Israel har ikke noe forsvar mot slike våpen, og frykter store tap hvis fienden kan bruke slike våpen i en eventuell ny konflikt. Det som gjør dette ekstra alvorlig, er den store faren for at regjeringen i Saudi-Arabia blir veltet og erstattet med et regime som vil støtte kampen mot Israel enda mer aktivt. Det kan også lett skje at USAs avanserte våpen vendes mot USA selv.
Kongressen må godkjenne salget, og Israel har mange venner i Kongressen. Mange der er også nokså skeptiske til Saudi-Arabia av andre grunner: Det er dårlig med menneskerettigheter der, og Saudi-Arabia finansierer en utstrakt og fiendtlig islamistisk propaganda både i USA og mange andre steder i verden (ikke minst i mange moskeer). For å øke muligheten for å få salget gjennom i Kongressen, har Bush derfor «sukret pillen» for Israel ved å øke den årlige militærhjelpen til Israel med ca. 25 prosent neste år og uttrykke håpet om at neste administrasjon vil følge det opp.
Våpen til Iran
Det har nylig vært enda et stort våpensalg: Russland har avtalt med Iran å selge 250 avanserte, langtrekkende Sukhoi-30 kampfly med muligheter for opptanking i luften slik at rekkevidden kan øke med tusener av kilometer. Vi har omtalt russernes tankegang i artikkelen Moskva er mer pro-arabisk.
Erfaringer fra den kalde krigen
Det var mange konflikter mellom USA og den daværende Sovjetunionen i tiden etter 2. verdenskrig og fram til Sovjetunionen brøt sammen omkring 1990, i den «kalde krigen».
USA hadde ikke noe spesielt nært forhold til Israel før etter Seksdagerskrigen i 1967. Da fant USA at Israel kunne være en strategisk alliert mot sovjetisk innflytelse i Midtøsten. I 1968 begynte USA å gi Israel politisk og militær hjelp.
Den største utfordringen mot alliansen med Israel var at USA betraktet Saudi-Arabia som en strategisk alliert. I 1981 solgte Reagan-administrasjonen AWACS spionfly til saudiene. Israel oppfattet det som en strategisk trussel. Men USA betraktet saudisk støtte mot sovjetisk innflytelse som viktigere enn forholdet til Israel.
Spionflyene ble ikke brukt mot Israel. Men de ble heller ikke brukt til å hindre sovjetisk innflytelse og fremmet ikke USAs interesser. Saudi-Arabia spilte ingen reell rolle i Golfkrigen i 1991 mot Irak (etter at Irak hadde invadert Kuwait noen måneder tidligere).
Saudi-Arabia og Afghanistan
Saudienes store bidrag i USAs kamp mot Sovjetunionen og kommunismen var at det finansierte mujahedin i Afghanistan. De var opprinnelig USAs allierte, og de kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen. At Sovjetunionen ble slått militært i Afghanistan, spilte uten tvil en sentral rolle i at Sovjet-imperiet gikk i oppløsning. Det vil de fleste i Vesten anse som positivt.
Men samtidig la dette grunnen for sunni-jihadistenes sterke innflytelse nå, og den vil de fleste i Vesten finne sterkt negativ. Al-Qaida og lignende grupper springer ut fra disse gruppene.
Dagens situasjon
I dag står USA over en økende fiendtlig holdning fra Russland, trussel fra Iran (fare for atomvåpen og sterk vilje til å ekspandere) og en trussel fra sunni-jihadister (som i stor grad er finansiert av Saudi-Arabia). USA har valgt å betrakte Saudi-Arabia som en viktig alliert for å begrense innflytelsen fra Iran og kanskje Russland, på tross alle risiko-momentene som ligger i det.
At USA har lykkes så lite som det har i Irak, styrker dem i den amerikanske administrasjonen som vil søke støtte i Saudi-Arabia og nedprioritere forholdet til Israel. (Det gjelder først og fremst utenriksminister Condoleezza Rice og forsvarsminister Robert Gates.)
Israels svake innsats i Libanon i fjor sommer har også svekket Israels betydning som alliert og styrket dem som vil legge større vekt på forholdet til Saudi-Arabia.
Press på Israel
Resultatet av foranstående er at USA presser Israel til å gi etter for sentrale saudiske krav. Israel skal ikke bekjempe Hamas på en effektiv måte. Israel skal styrkeFatah, selv om det ikke er spesielt vennlig mot Israel.
Israel skal oppgi kontrollen over land på Vestbredden. Det er en politikk som Glick mener vil kunne gi iranerne kontrollen over utkanten både av Jerusalem og Amman (i Jordan) (gjennom bevegelser som de støtter).
Men Olmert-regjeringen ser ut for i stor grad å støtte denne politikken, og da er det vanskelig for Israels venner i USA å protestere sterkt mot USAs press på Israel.
Dette stoffet bygger i stor grad på en artikkel av Caroline Glick i Jerusalem Post 30. juli 2007.
