Ehud Baraks tanker om forsvaret

Ehud Barak overtok som forsvarsminister i juni. På 1990-tallet var han først forsvarssjef, siden statsminister og forsvarsminister. (Foto: GPO)juni 2007 ble tidligere statsminister Ehud Barak valgt til leder det israelske Arbeiderpartiet (alle medlemmene hadde stemmerett ved valget), og som sådan ble han forsvarsminister. I den korte tiden som forsvarsminister har Barak vist særlig stor interesse for rakettforsvars-systemer. Israel har allerede på plass et forsvarssystem mot langtrekkende raketter (les: raketter fra Iran). Det kalles Arrow og består av raketter som blir skutt mot den angripende raketten og ødelegger den lengst mulig unna israelsk område. - Det virker betryggende. Men mange lurer på hva som vil skje hvis Iran eller Syria sender et stort antall raketter samtidig, og ingen kan vite hvilke som f. eks. inneholder giftgass, for ikke å si en atombombe. Det arbeides med forsvar mot raketter som skytes på mellomlang (fra Syria) og kort (fra LibanonGaza og etter hvert kanskje Vestbredden) avstand. Barak har også uttalt seg mot ungdom som sniker seg unna militærtjenesten. Det har vært et økende problem i Israel. Barak har uttalt frykt for at "folkets hær" snart vil bli bare "en hær av halve folket". Investeringer Som statsminister og forsvarsminister (han hadde begge postene) fikk Barak vedtatt i 1999 å kjøpe over hundre F-16I kampfly, med en rekkevidde som kan gjøre det mulig for dem å operere så langt borte som i Iran og Libya. Han fikk også gjennom at Israel produserte langtrekkende "droner" (ubemannede fly). Som et slags "plaster på såret" fordi USA selger moderne våpen (bl. a. et stort antall "smarte bomber") til Saudi-Arabia, får Israel antakelig enda større våpenstøtte fra USA de kommende årene (en økning fra 14 til 18 milliarder kroner i året). Over en femårsperiode blir det 20 milliarder ekstra kroner. Spørsmålet er hvordan Israel skal bruke disse pengene. Marinen ønsker krigsskip. Luftforsvaret ønsker flere fly. Det ser ut for at USA vil nekte Israel å kjøpe F-22, Stealth-flyene som er usynlige på radar. Og Joint Strike Fighter, F-35, skal ikke leveres før 2014. Så mange vil kjøpe flere F-15 eller F-16-fly. Det er også aktuelt å fornye deler av flåten av gamle Herucules-fly. Og ellers har hæren høy prioritet: Det er behov for bedre utstyr og ikke minst bedre trening. Barak ønsker å gjenopprette to panserdivisjoner som ble oppløst i 2003. Men det koster penger, og hans regjeringskolleger har hittil ikke ønsket å gi ham de nødvendige pengene til dette. Barak sier at den neste krigen må bli vunnet på fiendens jord med minst mulig skade for den israelske sivilbefolkningen. Seieren må komme raskt, og det må være klart hvem som vant. Så Israels forsvarsminister har utfordringer nok. Kilde: En artikkel 2. august 2007 av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post).  
ISRAEL ER UNDER ANGREP!




Ehud Barak overtok som forsvarsminister i juni. På
1990-tallet var han først forsvarssjef, siden statsminister og forsvarsminister.
(Foto: GPO)

juni 2007 ble tidligere statsminister Ehud Barak valgt til leder det israelske Arbeiderpartiet (alle medlemmene hadde stemmerett ved valget), og som sådan ble han forsvarsminister.

I den korte tiden som forsvarsminister har Barak vist særlig stor interesse for rakettforsvars-systemer. Israel har allerede på plass et forsvarssystem mot langtrekkende raketter (les: raketter fra Iran). Det kalles Arrow og består av raketter som blir skutt mot den angripende raketten og ødelegger den lengst mulig unna israelsk område. – Det virker betryggende. Men mange lurer på hva som vil skje hvis Iran eller Syria sender et stort antall raketter samtidig, og ingen kan vite hvilke som f. eks. inneholder giftgass, for ikke å si en atombombe.

Det arbeides med forsvar mot raketter som skytes på mellomlang (fra Syria) og kort (fra LibanonGaza og etter hvert kanskje Vestbredden) avstand.

Barak har også uttalt seg mot ungdom som sniker seg unna militærtjenesten. Det har vært et økende problem i Israel. Barak har uttalt frykt for at “folkets hær” snart vil bli bare “en hær av halve folket”.

Investeringer
Som statsminister og forsvarsminister (han hadde begge postene) fikk Barak vedtatt i 1999 å kjøpe over hundre F-16I kampfly, med en rekkevidde som kan gjøre det mulig for dem å operere så langt borte som i Iran og Libya. Han fikk også gjennom at Israel produserte langtrekkende “droner” (ubemannede fly).

Som et slags “plaster på såret” fordi USA selger moderne våpen (bl. a. et stort antall “smarte bomber”) til Saudi-Arabia, får Israel antakelig enda større våpenstøtte fra USA de kommende årene (en økning fra 14 til 18 milliarder kroner i året). Over en femårsperiode blir det 20 milliarder ekstra kroner. Spørsmålet er hvordan Israel skal bruke disse pengene.

Marinen ønsker krigsskip. Luftforsvaret ønsker flere fly. Det ser ut for at USA vil nekte Israel å kjøpe F-22, Stealth-flyene som er usynlige på radar. Og Joint Strike Fighter, F-35, skal ikke leveres før 2014. Så mange vil kjøpe flere F-15 eller F-16-fly. Det er også aktuelt å fornye deler av flåten av gamle Herucules-fly.

Og ellers har hæren høy prioritet: Det er behov for bedre utstyr og ikke minst bedre trening. Barak ønsker å gjenopprette to panserdivisjoner som ble oppløst i 2003. Men det koster penger, og hans regjeringskolleger har hittil ikke ønsket å gi ham de nødvendige pengene til dette.

Barak sier at den neste krigen må bli vunnet på fiendens jord med minst mulig skade for den israelske sivilbefolkningen. Seieren må komme raskt, og det må være klart hvem som vant. Så Israels forsvarsminister har utfordringer nok.

Kilde: En artikkel 2. august 2007 av Yaakov Katz på jpost.com (Jerusalem Post).

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelStor partigjeld kan holde Ap i koalisjonen
Neste artikkelStanset palestinsk tenåring med eksplosiver på kroppen
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no

Ingen artikler å vise