Sabbatsår

Jødene har nettopp hatt nyttår og begynt på året 5768. Det er et shmita-år (sabbatsår). Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert 7. år, ingenting skal dyrkes. Det er en stor utfordring både for bøndene og for dem som skal kjøpe mat. Ulike grupper jøder finner mange løsninger på problemene.

Jødene har nettopp hatt nyttår og begynt på året 5768. Det er et shmita-år (sabbatsår). Ifølge Moseloven skal jorden i Israel hvile hvert 7. år, ingenting skal dyrkes. Det er en stor utfordring både for bøndene og for dem som skal kjøpe mat. Ulike grupper jøder finner mange løsninger på problemene.

Ikke statlig
Først må vi understreke at staten Israel ved sine lover ikke gjennomfører noen av de reglene vi skal lese om her. Det er fullt tillatt å stå utenfor alle regler om sabbatsår, og noen kibbutzer velger å gjøre det. Men da blir deres varer ikke merket som kosher (tillatt etter jødisk religion), så de går glipp av de jødiske kundene som er så religiøse at de ikke vil kjøpe varer som ikke er kosher.

De ulike systemene her krever derfor inspektører som passer på at alt går riktig for seg i henhold til lovene, slik at merkingen av varene er i samsvar med virkeligheten. Da kan religiøse kunder kjøpe varene med god samvittighet.

Hva Bibelen sier om shmita (sabbatsår)
I 2. Mosebok 23:10-11 og 3. Mosebok 25:4-6 står det at hvert 7. år skal jorden ligge brakk og hvile. Da skal man ikke så åkeren eller beskjære vintrærne. Man kan spise det som vokser av seg selv. – I sabbatsåret blir selve jorden i Israels land mer hellig enn ellers, ifølge vanlig jødisk oppfatning.

Dette var et viktig bud. Dersom israelittene ikke gav landet den hvilen loven krevde, ville Gud jage dem ut av landet slik at jorden ble liggende brakk den tiden det skulle vært sabbatsår der (3. Mosebok 26:34-35). Det var det som skjedde da jødene ble bortført til Babel (2. Krønikebok 36:21).

Derfor kan en ortodoks jøde si: “Jeg tror at å holde shmita (sabbatsåret) beskytter oss i landet Israel mer enn tusen kampfly eller 10 bataljoner soldater.”

Hva gjør så ortodokse og ultraortodokse jøder i praksis? Det er forskjell mellom dem og forskjell innenfor de to gruppene, det har vi generelt litt om i denne artikkelen. Nå skal vi se litt på hvordan ulike grupper jøder løser problemene i forbindelse med sabbatsåret.

Det følgende gjelder ren planteføde (frukt, grønnsaker, korn m.m.). For kjøtt og meieriprodukter gjelder egne regler.

Heter mechira
Heter mechira betyr “enighet ved salg”. Det bygger på at reglene om shmita bare gjelder for jødene i Israels land. Land som er eid av ikke-jøder, er ikke omfattet av reglene.

Det gjøres på den måten at 1,75 millioner mål jordbruksjord (som eies av jøder i Israel) blir “solgt” til Hemda Ganem, en druser som er oberst i den israelske reservehæren. Prisen er ca. 100 milliarder kroner. Siden Ganem ikke kan forventes å ha et slikt beløp stående på sin konto, blir betalingen ordnet i rater som han er i stand til å betale. – Når shmita-året (sabbatsåret) er over, “selger” Ganem jorden tilbake igjen.

Dermed er problemet løst. For det er ikke forbudt å kjøpe og spise produkter som er dyrket på ikke-jøders jord i sabbatsåret.

For lettvint
De fleste jødene i Israel synes at ordningen med å “selge” jorden til en ikke-jøde, er grei nok. Men det finnes også en del religiøse jøder i Israel som mener at det er for lettvint. De vil ikke kjøpe produkter fra jord som slik har vært “solgt” helt proforma. De har en rekke andre løsninger. Noen av disse løsningene blir godtatt av alle, andre bare av noen. Men til sammen dekker de et marked av kunder som ikke godtar heter mechira. Vi skal se på noen av løsningene.

Hydroponisk landbruk
Hydroponisk landbruk (Wikipedia) foregår uten å bruke vanlig jord. Religiøse jøder har to lag med plast mellom jorden og det hydroponiske anlegget.

Plantene vokser i mineraler. Næringsstoffene plantene trenger, blir blandet inn i vanningssystemet. Dermed unngår man de problemene sabbatsåret reiser, fordi den “jorden” som skal hvile, ikke er i bruk.

Utenfor det tradisjonelle landet
I den sørligste delen av Israel kan man dyrke fritt. Dette området ligger utenfor det tradisjonelt bibelske Israel, og der gjelder ikke reglene om sabbatsår. De gjelder bare i selve Israels land.

Import
Det er tillatt å spise landbruksvarer som er importert fra andre land. Men slik som i Norge er importen begrenset for å beskytte bøndene mot for hard konkurranse. Så bare en mindre del av behovet til de religiøse jødene kan dekkes på den måten.

I tillegg til de andre forholdene kommer at det landet som det er mest naturlig å importere fra, Jordan, har lite å selge for tiden. De selger nemlig i stor stil til de amerikanske troppene i Irak, og der får de en bedre pris enn det israelerne er villige til å betale.

Israelske arabere
De fleste mener at det er tillatt å kjøpe jordbruksvarer av israelske arabere fra jord araberne eier og har dyrket selv. Noen religiøse jøder vil ikke kjøpe av dem av politiske grunner (de vil støtte jøder med sine kjøp), men for mange er det helt greit å kjøpe av arabere.

Problemet er at det er vanskelig å se på den enkelte gulroten (eller hva det måtte være) hvor den faktisk har vokst. For det skjer at arabiske bønder i tillegg til egne produkter selger produkter for jødiske bønder og utgir dem for egne. Derfor må det være inspektører som kontrollerer. I 2001, i det forrige sabbatsåret, ble en slik inspektør drept i en arabisk by i Israel. Så nå brukes også kameraer til overvåking.

Vestbredden og Gaza
Noe lignende gjelder produkter fra Vestbredden og Gaza. Ultraortodokse (haredim) har sjelden sterke motforestillinger mot å kjøpe fra palestinske bønder. Problemet på Vestbredden er at det er enda mye farligere for religiøse, jødiske inspektører å komme der enn det er i arabiske landsbyer i Israel. De blir utstyrt med voldsalarm og koordinerer sine bevegelser med den israelske hæren.

Det enkleste for haredim er å kjøpe fra Gaza. Siden Gaza er så avstengt, er det lett å kontrollere at produktene virkelig kommer derfra. I det forrige sabbatsåret kjøpte haredim 70.000 tonn av sitt behov på 200.000 tonn jordbruksvarer fra Gaza. Hvordan det skal gå denne gangen slik forholdene i Gaza er nå, er ikke godt å si.

Plante på forhånd
Noen typer avling egner seg til å plante like før sabbatsåret begynner. Noen rabbinere tillater sine tilhengere å høste dette i sabbatsåret. Frukttrær og en del andre flerårige avlinger kan høstes, men man har ikke lov til å tjene penger på dette, så det er innviklede metoder for salget.
De bøndene som ikke vil drive med triks, men ta Bibelens ord mest mulig som de står, taper penger på sabbatsåret.

Kilde: En artikkel av Matthew Wagner på jpost.com (Jerusalem Post) 11. september 2007.

 

Forrige artikkelStanset Jihad- og Fatah-menn på vei for å angripe Israel
Neste artikkelEn israelsk soldat drept i harde kamper
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no