Jødenes hellige skrifter

En vanlig misforståelse i Norge, er at jødene kun forholder seg til det de kristne definerer som “Det gamle testamente”.

Historien om dronning Ester. (Foto: GPO)

Vi vil i denne artikkelen ta for oss jødenes hellige skrifter, samt andre skrifter som er viktig for den jødiske religion og tro.

Torah, Profetene og Skriftene
Jødedommen deler “Det gamle testamente” (GT) inn i tre deler; Torah, Profetene og Skriftene. Denne inndelingen blir referert til også av Jesus og hans disipler i den kristne kirkes Nye testamente.

Den helligste av disse er helt klart Torahen, også kalt Loven. Den består av De fem mosebøkene og er sentrum i en religiøs jødes tro.

Profetene og Skriftene er GTs historiske og profetiske litteratur. Til sammen utgjør disse bøkene den samme tekstsamlingen som hos protestantiske og reformerte kristne.

Den katolske kirke benytter i tillegg de apokryfe skriftene, også kalt “de mellomtestamentlige skrifter”. Mange av disse er svært viktige også for jødedommen, da særlig 1. og 2. Makabeerbok. Disse bøkene forteller mye om Israels siste uavhengighetstid fra rundt 143-63 f.Kr, da romerne kom og okkuperte området.

I jødisk tro finner man likevel ikke i like stor grad det samme harde skillet mellom “ikke-bibelske” og “bibelske” bøker, som hos kristne.

Mishna
På norsk betyr Mishna “gjentagelse”. Boken inneholder utsagn av rabbinere fra de to første århundrene e.Kr. Disse ble så samlet av rabbi Juda, kalt “Fyrsten”, i Sepporis rundt år 220, altså 150 år etter Jerusalems og templets fall.

Bokens utsagn definerer en rekke skikker som folket oppfordres til å praktisere, som midlertidige erstatninger for det manglende tempel og dets gudstjenestepraksis.

I boken Tosefta (norsk: “Tillegg”) finner vi rabbinske utsagn som ikke kom med i Mishna. Den ble redigert ferdig først rundt år 350.

Talmud
Jerusalems Talmud
Den første av jødedommens to Talmud ble redigert i Tiberias rundt år 425. Denne er en samling av rabbinske diskusjoner om liv og lære, skikker, fortellinger og legender. Enkelte av disse har også et humoristisk preg.

Babylonsk Talmud
Etter at patriarkatet i Tiberias blir avskaffet i år 435, blir jødedommens tyngdepunkt flyttet til Babylon. Her vokser det frem en egen Talmud-tradisjon mellom år 220-550. Dette blir etterhvert jødenes helligste boksamling, ved siden av Torahen.

Den babylonske talmud er langt mer utfyllende en den jerusalemittiske, og består av utsagn fra Mishna med påfølgende kommentarer, kalt “gemara”. De trykte Talmud-utgavene i dag har alltid med kommentarer til Talmudtekstene frem til det 11. århundret, samt targum Onkelos (se under forklaring av Targumene).

“Den muntlige Torah”
I følge jødisk lærdom fikk Moses overlevert “Den muntlige Torah” på Sinai-fjellet, i tillegg til den skriftlige loven. Denne muntlige tradisjonen skal så ha blitt gjenfortalt i samtlige generasjoner, helt til den ble samlet i Den jerusalemittiske og Den babylonske Talmud. Nedskrivingen ble sett på som nødvendig, ettersom jødene var bannlyst fra Judea og spredt over store deler av verden. For å bevare de muntlige overleveringene for ettertiden, så man seg nødt til å få samlet lærdommen i et skriftlig verk.

Hva er Talmud eller den muntlige lære? (2000)

Midrash
Dette er en tolkende utleggelse av tekster fra Torahen, Profetene og Skriftene. Fra 200-tallet og fremover blir de redigert av jødiske rabbinere, men inneholder også eldre stoff enn dette.

En klassisk samling av midrasher er Midrash Rabba, kalt “Den store midrash”. Den inneholder kommentarer til Torahen, Forkynneren, Høysangen, Klagesangene, Ester og Rut.

Targumene
En Targum er en oversettelse av en tekst fra “Det gamle testamente” til arameisk, som var tale og skriftspråket i Israel rundt det 1. århundre, i tillegg til gresk og hebraisk. Faktisk er det vi i dag kjenner som “det hebraiske alfabetet” egentlig det arameiske alfabetet, som på denne tiden var tatt i bruk av jødene.

Targumene er i likhet med midrashene tolkende oversettelser. Den avspeiler jødisk prekentradisjon og viser hvordan man i synagogene la inn egne skrifttolkninger mens en hadde høytlesning fra Den jødiske bibelen.

De viktigste targumer ble samlet mellom 3. og 6. århundre:
– Targum Onkelos (ca 300-600)
– Targum Jonatan (ca 300-400)
– Targum Neofyti (ca 200-300)

Av de nevnte targumene er det kun Targum Onkelos som siden blir autoritativ i jødisk tro.

Forrige artikkelVandaler malte hakekors på synagoge
Neste artikkelEn ekte fred?
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no