Rett før den siste kampen mellom Maccabi Haifa og Beitar Jerusalem (som forøvrig endte 0-0), begynte bortefansen å bue under en minneseremoni for avdøde statsminister Yitzhak Rabin. Markeringen oppfordret til en stans i den blodige volden i Midtøsten, men den ble ikke respektert av de tilreisende fra hovedstaden.
Både TV-stasjoner, radio-, avis- og internettpresse var til stede under hendelsen, som Galili mener er en skam for hele det israelske samfunnet.
– Mye har blitt sagt og skrevet om de svart-gule tilskuernes voldelige og rasistiske holdninger. Påstanden om at vi bare har å gjøre med en liten kjeltringbande høres patetisk ut. Tusenvis av dem som kommer på Beitars fotballstadium i Jerusalem er egentlig ikke rasistiske. Tilropene «Død over arabere» og «Død over de venstrevridde» viser at de egentlig hater alle, skriver innsenderen ironisk.
Yigal Amirs sønn
Det har blitt skrevet voldsomt mye i israelsk presse om denne hendelsen de siste dagene. Markeringen på stadion i Haifa var også en markering av årsdagen for mordet på Rabin, noe som gjør dette til en ekstra delikat sak. Tar en i tillegg med i beregningen at Yigal Amir, Rabins drapsmann, for ikke lenge siden fikk en sønn, forstår man noe av sprengkraften i situasjonen. Blant enkelte ortodokse grupperinger har man nemlig begynt å hylle barnet som en slags messias-skikkelse, som skal frelse jødene fra «folkene».
Ha’aretz refererer blant annet til en undersøkelse som slår fast at 38 prosent av Israels religiøse innbyggere ser på Yigal Amir som en helt. Slike holdninger står selvsagt i svært dyp kontrast til det sekulære Israel, som for øyeblikket er trette av å krige og kjempe. Mer enn noe annet ønsker de en fredelig løsning, og sameksistens med sine naboland.
På kommentarplass i Yedioth Aharonoth ber doktor Noam Hoffstater fra den politiske forskningsavdelingen ved Det hebraiske universitet, innstendig om én ting: At «stridens» to parter, de sekulære og de religiøse, må huske på at Amirs barn kun er et normalt menneske av kjøtt og blod. Han bør og skal ikke brukes i politiske og religiøse øyemed. For klarer man ikke å huske det, kan barnet fort komme til å bli hånet av de sekulære Rabin-tilhengerne, mens han kan bli uberettiget hyllet og opphøyet av religiøse.
Men tilbake til Yair Galili. Den unge sosiologen mener hendelsen i Haifa bør fungere som et faresignal for hele Israel. For «veien fra stadionet til nabolaget og skolen er veldig kort», skriver han. Slike holdninger sprer seg fort som ild i tørt gress.
Hendelsen står uansett som et svært aktuelt eksempel på den stadige tilspissingen mellom mange av de religiøse og sekulære jødene i Israel.
Hovedkilde: Artikkelen «Stadium of hatred» av Yair Galili, 5. november 2007.
