Drusernes situasjon

I det siste har det vært en del uro blant druserne i Israel. Vi tar her opp litt om deres situasjon.

Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

I det siste har det vært en del uro blant druserne i Israel. Vi tar her opp litt om deres situasjon.

Druserne har vært lojale
Druserne snakker arabisk, men de har en egen religion og føler seg forskjellig fra araberne. De har også hatt sin del av forfølgelser fra araberne gjennom historien. Da Israel ble opprettet, valgte druserne i Israel derfor å gjøre felles sak med jødene. I motsetning til andre arabisktalende har druserne hele tiden gjort tjeneste i Israels forsvar. 78 prosent av jødiske menn gjør militærtjeneste, men hele 84 prosent av de drusiske. De er også overrepresentert i antall falne.

Fattige
Mange mener at druserne får lite igjen for sin lojalitet. De er blant de fattigste i Israel, de har det verre enn arabere flest. Mange drusere skylder på diskriminering fra den israelske statens side.

De israelske myndighetenes svar er at de drusiske kommunene er plaget av vanstyre og klanstyre. Journalist Meron Rapoport i Ha’aretz tar eksempler fra druserbyen Yarka i nærheten av Akko.

Betaler ikke skatt
Yarka har 14.000 innbyggere. Av de 14.000 innbyggerne betaler bare 14 prosent skatt og bare 8 prosent betaler for vannet. I 2004 betalte bare to av de mange bedriftene i landsbyen skatt. En bedrift hadde lokaler på 10.000 kvadratmeter, men var bare registrert med 900 kvadratmeter [det har betydning for eiendomsskatten, som er viktig for kommunene i Israel]. Hundrevis av familier var ikke en gang registrert på skattekontoret. Mange hus var tilknyttet vannforsyningen, men hadde ikke vannmåler [vannet er dyrt og betales i forhold til hvor mye man bruker].

[Det kan vel også hende at med så mye svart økonomi, tjener mange drusere bedre enn statistikken viser.]

Fattig kommune
Kommunen har fått et samlet underskudd på over 90 millioner kroner, det er 172 prosent av et årsbudsjett. 252 ganger hadde det ikke vært vann i kranene. Søppel fløt i gatene. Og noen kommunalt ansatte fikk ikke lønn på 14 måneder. For 2007 ble det ikke en gang satt opp et budsjett. Kommunen hadde ingen rådmann til å gjøre det.

Mange bedrifter
Den økonomiske situasjonen i byen ser ikke så ille ut når man ser seg om i gatene som kommunens økonomiske stilling skulle tyde på. Det er to store kjøpesentre, en stor forretning som selger babyprodukter, et stort kontor for bilavgifter, en betongbedrift er i ferd med å starte opp og det er en rekke bilforretninger. På lørdager (når butikkene i de jødiske områdene er stengt) er det tettpakket med trafikk. For jødene i Israel føler seg mye mer komfortabel i drusiske områder enn i arabiske ellers.

Klanstyre
Et av problemene er at klaner – storfamilier – spiller en så stor rolle i det drusiske samfunnet. Man stemmer på sin fetter, selv om han skulle være narkotika-handler, sier en navngitt druser til journalisten. I Yarka er det to familier som har kontrollen.
I tillegg til at det da ofte kommer udugelige og noen ganger kriminelle til makten fordi de tilhører de rette familier, er det vanlig at den som vinner valget, deler ut jobber til slekt og venner. Det øker ikke effektiviteten.

Lavere bevilgninger
Lederne i Yarka godtar ikke at de har skylden for tingenes tilstand. De mener at hovedårsaken er at israelske myndigheter har tolerert den manglende skatteinngangen og laget ordninger som gjør klanstyre mulig.
Men først og fremst mener de at den israelske staten diskriminerer de drusiske kommunene. Selv om skatteinngangen hadde vært helt som den skulle være, ville de drusiske kommunene hatt mye mindre å rutte med enn jødiske kommuner flest. Mange jøder er enige i det, og beklager at drusernes lojalitet ikke blir bedre belønnet.

Lokalstyret avsatt
Siden administrasjonen fungerte så dårlig i Yarka, avsatte det israelske innenriksdepartementet byrådet med dets leder og innsatte en jødisk, pensjonert general til å overta og få orden på sakene. Det ble ikke godt mottatt av de lokale makthaverne. Noen plasserte en likkiste utenfor kontoret til den nye lederen, blant annet. Da vår kildeartikkel ble skrevet, var det uklart hvordan det ville gå.

Andre kommuner
Yarka er antakelig en av de dårligst styrte druser-kommunene. Men en del av disse problemene gjelder andre kommuner også.

Nylig var det en mye omtalt episode i Peki’in. Der var den utløsende faktoren til bråk en stor antenne for mobiltelefon, befolkningen mener de blir utsatt for farlig stråling. Da store politistyrker rykket inn, ble det skyting og vold.

Det er å håpe at gode krefter kan roe gemyttene, og at både den israelske staten og druserne selv kan bidra til en god utvikling. Det trengs.

Hovedkilde: En artikkel på haaretz.com (Ha’aretz) av Meron Rapoport 31. oktober 2007, og flere andre kilder.

 

Forrige artikkelPalestinadagen
Neste artikkelSkal gjøre det vanskelig å dele Jerusalem
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -