Ada Aharoni er nå en gammel, israelsk dame. Sine barneår hadde hun i Egypt, men familien ble tvunget til å forlate landet uten å få med seg eiendelene sine. Som hundretusener av andre jødiske flyktninger – både fra Europa og arabiske land – måtte de begynne på nytt med tomme hender.
Aharoni har gode minner fra Egypt fra før tiden Israel ble opprettet i 1948. Blant annet hjalp muslimsk politi og tollmyndigheter jødiske flyktninger fra redslene i naziriket. Hennes familie levde godt i Kairo. Hun gikk på en klosterskole, og bestemte seg tidlig for en karriere innenfor engelsk litteratur.
Men da hun var 16 år gammel, mistet hennes far sitt arbeid fordi han var jødisk. Familien måtte, som så mange andre jødiske familier i arabiske land, flykte til Europa, i deres tilfelle til Marseille i Frankrike. Da de kom dit, oppdaget de at de egyptiske myndighetene hadde konfiskert pengene som hennes far hadde overført til en sveitsisk bank. De måtte starte praktisk talt på bar bakke.
Familien flyttet deretter til Paris. Der fikk faren et hjerteanfall og ble arbeidsufør. Hennes mor, som var pianolærer, livnærte familien med å selge billetter på undergrunnsbanen. Siden tok hun økonomiutdanning og startet sin egen bedrift.
Tross dårlig økonomi ønsket foreldrene at Ada skulle studere, og hun begynte på Sorbonne-universitetet.
Til Israel
Ada var bekymret for den økende antisemittismen i Frankrike, og meldte seg på et ettårig jordbruksprosjekt i Israel. Der ble hun forelsket i Israel og i Haim, som også hadde bakgrunn fra Egypt. De levde lykkelig sammen i Israel til han døde tidlig i 2007 etter 55 års ekteskap.
De bodde først på kibbutz Nahshonim, hvor det var mange jøder fra Egypt. Etter noen år i kibbutz ville ekteparet studere videre. De hadde to barn, så de måtte arbeide ved siden av studiene. Han ble etter hvert professor i kjemi, hun tok eksamener i en rekke fag og doktorgrad i engelsk litteratur. Hun har utgitt 26 bøker, både lyrikk, romaner, biografier, skuespill og litterær kritikk, mange av bøkene er oversatt til andre språk.
Mistet alt
I 1983 utgav hun en bok om jødene fra Egypt. De ble tvunget til å forlate landet. De hadde sin «nakba», sin katastrofe, slik som palestinerne. De mistet alt. Men de hater ingen. De har ikke tatt til våpen og forsøkt å drepe noen. De bare startet på nytt, i Israel og andre land. De venter ikke å få noen erstatning. Men Aharoni og andre er opptatt av å dokumentere den rike kulturen jødene i Egypt hadde.
Forsoning
Aharoni kunne altså ha mye å kreve og mye å hevne i forhold til Egypt. Det samme gjelder hundretusener av jøder fra mange land, ikke minst arabiske. Men hun tenker ikke i slike baner. Hun har vært opptatt av å skape forsoning. Hun har banket på dørene til arabiske hjem i Haifa for å skape kontakt. Hun har korrespondert med kvinner i arabiske land, blant annet med kona til tidligere president Anwar Sadat.
Hun tror at araberne har mye å tjene på fred med Israel, og håper de vil være med på å utnytte de store mulighetene. Hun håper at økonomisk stabilitet vil fjerne grunnlaget for terrorisme.
Under den andre Libanon-krigen sommeren 2006 bad slektninger henne om å dra fra Israel. Hun svarte med et dikt:
Israel – å forlate deg nå
ville være en amputasjon.
Jeg ville overleve,
men det ville være mindre av meg.
Kilde: En artikkel av Wendy Blumfield på jpost.com (Jerusalem Post) 29. november 2007.
Relaterte artikler på temasiden Minoriteter i den arabiske verden.
