Hvordan jihad-tankegangen utvikler seg

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Dette er kortversjonen av den historien Tawfik Hamid forteller om seg selv i en artikkel som er gjengitt på jpost.com (Jerusalem Post) 17. januar 2008, opprinnelig skrevet for Hudson-instituttet. Hele artikkelen (på engelsk) kan når dette skrives fortsatt leses fritt på Internett, og anbefales. – Hamid har vært dypt inne i jihad-bevegelser. Derfor er hans historie vel verd å få med seg.

Hamid ble født i Kairo. Faren var ortopedisk kirurg og agnostiker. Morens var fransklærer og liberal. De betraktet Islam først og fremst som en kultur. Moren og barna fastet i ramadan. Faren oppfordret barna til å tenke selv.

Tawfik Hamid trodde som barn på de grunnleggende punktene i Islam: Allah er skaperen, Muhammed hans profet og Koranen den hellige bok. Han trodde at gode gjerninger ville føre ham til paradis, onde gjerninger til evig lidelse i helvete.

Han gikk som barn på en kristen privatskole. Men selv om skolen ble drevet av kristne nonner, forlangte den egyptiske regjeringen at muslimske barn skulle ha fast undervisning i Islam. Mens disse timene pågikk, måtte kristne elever holde seg utenfor klasserommene. Mange muslimske barn ertet de kristne, og sa at de ville komme i helvete fordi de spiste svinekjøtt og var “vantro”. Også muslimske barn som ikke praktiserte sin tro, og for eksempel ikke fastet under ramadan, fikk lignende problemer. Det forhindret ikke at Tawfik lekte med mange kristne gutter. [Om lag ti prosent av befolkningen i Egypt er kristne, de fleste koptere, i følge CIA World Factbook.]

Bli martyr
Ni år gammel lærte Haimd første gang et Koran-vers som fortalte hvilken fin skjebne de som ble shahid (martyr) får i evigheten. Etter hvert som han ble eldre, ble disse læresetningene gjentatt i ulike former. Etter hvert begynte han å kjenne på at han ikke var en så god muslim at han kunne være sikker på å komme til paradiset. Men å dø som martyr garanterte at han fikk komme i paradiset etter døden.

I ungdomsskolen fikk elevene se filmer om hvordan Islam erobret store deler av verden i sin første tid. Der ble også martyriet – å dø for Islam – forherliget. Men Tawfik drev mest med vanlige gutte-hobbyer, og hans far oppmuntret ham til det.

I en time i arabisk (hvor også de kristne elevene var til stede) stod det i boka at Muhammed sa at Allah hadde gitt ham ordre til å kjempe mot og drepe alle ikke-muslimer til de godtar Islam. I den timen begynte han å betrakte de kristne, som tidligere var venner, som fiender. Mange hengivne muslimer advarte ham også mot å ha kristne venner. Så han begrenset kontakten med dem. Han opplevde det som en stor lydighetshandling mot Allah.

Salafi Islam
Hamid gjorde det godt på skolen, og kom inn på legestudiet ved Kairo Universitet på slutten av 1970-tallet. Der stod islamistene meget sterkt. En av grunnene var at den saudi-arabiske wahhabi-bevegelsen [som er hovedretningen der] betalte lærebøker som fremmet salafi Islam.

[Wahhabi er, i følge Wikipedia, en retning innenfor salafi Islam, som igjen er en hovedretning innenfor sunni Islam. Hovedideen er at Islam var på sitt beste i profeten Muhammeds levetid, på sitt nest beste i generasjonen etterpå og på sitt tredje beste i generasjonen etter det igjen. Denne første antatte “gullalderen” vil dermed framstå som idealet for alle tider, som eksempel til etterfølgelse, og står ikke minst som en sterk motsetning til alt “vestlig”.]

I tillegg til pengene, fikk ideene fra Saudi-Arabia framgang i Egypt ut fra den tankegangen at når saudi-araberne hadde fått olje og dermed blitt rike, var det fordi Allah velsignet dem på grunn av deres religion.

Jamaah Islamiyah
På universitetet traff Hamid folk som tilhørte Jamaah Islamiyah. Den gangen, på 1970-tallet, var denne organisasjonen ansett som stuerein både av de egyptiske myndighetene og av universitetet i Kairo. (Siden er de blitt klassifisert som terrorister.)
Medlemmer av denne bevegelsen kom hver dag og underviste i Islam. De advarte om straffene etter døden hvis man ikke følger Islam nøye. Denne frykten ble forsterket for legestudentene fordi de kom døden nær ved å arbeide med døde kropper.

Jamaah Islamiyah fikk etter hvert stor innflytelse på livsstilen til mange studenter: Å lytte til musikk var uislamsk, musikk med strengeinstrumenter er haram (forbudt). Sanger, spesielt romantiske, er også forbudt. Mannlige og kvinnelige studenter ble atskilt. Og kristne lærere ble truet. – Sufi-retningen innenfor Islam derimot nyter musikk, sang og dans. Dets tilhengere driver sjelden eller aldri med terror.

Hamid ble invitert inn i bevegelsen, og takket ja. Han ble opplært i prinsippet om al-fikr kufr: Å tenke (fikr) gjør at man blir en vantro (kufr). Altså: Islam krever automatisk lydighet uten at man tenker selvstendig og stiller noen spørsmål ved læren.

Hamid gikk i bevegelsens moské og leste i bevegelsens bøker. Hans personlighet ble helt forandret. Han anla skjegg. Han sluttet å smile og fortelle vitser. Han ble veldig dømmende i forhold til andre. Hamids foreldre ble forferdet og forsøkte å overtale ham til å moderere seg, uten hell.

Salafi-læren forbyr de troende å gi etter for noe seksuelt begjær. Det er forbudt for en mann å berøre en kvinne og til og med se på henne. Det er forbudt å snakke med kvinner på et personlig plan. Å være alene med en kvinne uten at slektninger er til stede, er å “invitere Satan til å bli tredjemann”. Men samtidig finnes det erotiske avsnitt i salafi-skrifter som stimulerer seksuell lyst. Dette skapte et dilemma som gjorde at å dø for Allah framstod som den eneste løsningen. For i paradiset får man tilfredsstilt sitt seksuelle begjær.
Hamids hat til ikke-muslimer økte sterkt. De skal undertrykkes og underlegges sharia, muslimsk lov. Det gjelder særlig i forhold til kvinners frihet og rettigheter.

Etter hvert ble det klart for ham at jihad ikke bare var noe abstrakt eller noe som er et felles ansvar for alle muslimer. Han følte det som sitt personlige ansvar. Han lærte at unge muslimer bør gjennomføre aksjoner, for eksempel selvmordsbombing, på egenhånd, uten å vente på noen spesiell ordre eller godkjenning.

Tre trinn mot selvmordsbombing
Hamid gjennomgikk tre psykologiske trinn i utviklingen mot de holdningene en selvmordsbomber har:

a) Hat mot ikke-muslimer og muslimer som var annerledes. Hatet ble økt ved å sitere vers fra Koranen.

b) Undertrykke sin samvittighet. Han lærte blant annet å godta at flerkoneri (opptil fire koner) er riktig, selv om hans samvittighet reagerte mot det.

c) Godta vold i Allahs tjeneste. En grei måte å øve seg opp på, er å bruke vold mot kvinner som ikke er “lydige”. Når man har vennet sin tanke til å bruke vold mot kvinner, er det mye mer naturlig å myrde forhatte vantro.

USA er hovedfienden
Jamaah Islamiyah anså både sovjetere (dette var altså på 1970-tallet) og amerikanere som fiender. Sovjeterne var ateister. Men amerikanerne fulgte heller ikke Islam. Sovjeterne skulle bekjempes først. Men det endelige målet var å ødelegge USA, den største symbolet på de vantros frihet.
For Hamid framstod jihad, væpnet kamp, mot ikke-muslimer etter hvert som en vinn-vinn-situasjon: Enten ville de vinne over de vantro, eller så ville de komme til paradiset etter døden.

Benekte overfor omverdenen
Salafi-tekster oppmuntrer gudfryktige muslimer til å etterfølge profeten Muhammeds handlinger og forsvare selv hans mest brutale uttalelser. Men når ikke-muslimer konfronterer dem med dette, sier disse samme muslimene at slike uttalelser blir misforstått fordi de blir tatt ut av sammenhengen. Denne benektelsen lammer effektivt vestlig kritikk. Men i mellomtiden blir tekstene undervist og oppfattet bokstavelig både av ungdommen i Jamaah Islamiyah og mange andre retninger.

Tvil
Tawfik Hamid følte seg hjemme i Jamaah Islamiyah og gjennomgikk den utviklingen vi nettopp har beskrevet. Men så ble han invitert til å reise til treningsleir i Afghanistan. Det var lett å bli registrert: Skrev man seg opp på en liste i bestemte moskeer, kom man inn i et system hvor alt ble ordnet.

Med dette ble det hele plutselig mer alvorlig for Hamid. Han måtte ta standpunkt til om han virkelig ville bli en terrorist. Evnen til kritisk tenkning, som han var opplært i av sine foreldre, fikk ham til å stille spørsmål ved indoktrineringen han hadde vært utsatt for. Han kunne lett ha havnet i jihad. I stedet gjennomgikk han en indre kamp som rystet hans prinsipper. Han innså at å skade uskyldige mennesker er umoralsk og at en religiøs ideologi som er forpliktet på krig mot dem som ikke deler samme tro, er fallitt.

I denne tiden kunne han snakke med sin mor. Det var også en medstudent, Abdul Latif Haseeb, som han snakket med. De drøftet om det er rett å drepe en frafallen eller å steine kvinner til de dør. De var enige om at å erklære krig mot ikke-muslimer for å spre Islam må avvises fordi dette ikke står i selve Koranen, bare i tilleggsbøker.

Haseeb tilhørte en bevegelse kalt koranistene. De legger hele vekten på Koranen, ikke på andre skrifter. Det gjorde inntrykk på Hamid at disse menneskene var muslimer, men avviste salafi-tankegangen. – Haseeb ble senere myrdet i Sudan av tilhengere av salafi-retningen fordi de anså ham som “frafallen”.

Kamp mot salafi-ideologien
Hamid var blitt kjent innenfra med salafi-ideologien. Når han kunne se den utenfra, bestemte han seg etter hvert for å bekjempe den ved å gjøre kjent hva den egentlig dreier seg om. Blant de tingene salafi står for, er:
Det tillatt å voldta kvinnelige krigsfanger og gjøre dem til slaver. Det er tillatt å slå kvinner for å oppdra dem. Flerkoneri og pedofili er tillatt.
Jøder blir omtalt som “svin og aper” og de skal drepes før dommens dag. Homoseksuelle skal også drepes. Og dette er hva man faktisk tror, lærer og (når det er mulig) praktiserer, selv om man benekter det for Vesten. Hamid sier at man ikke vil finne noen godtatte muslimske lærebøker som går imot dette.

I over 15 år har Hamid forsøkt å spre sitt budskap om et fredelig Islam i moskeer både i Midtøsten og Vesten. Han bygger sin lære på Koranen, og mener det er fullt mulig å tolke den fredelig og demokratisk. Han er blitt truet på livet, også av muslimer som bor i Vesten, sier at Islam er “fredens religion” og forlanger ytringsfrihet og trosfrihet for seg selv. Han har også opplevd å bli kastet stein på etter en fredelig fredagstale i en moské.
Også andre liberale muslimer opplever dødstrusler, for eksempel dr. Wafa Sultan i USA og Abdul Fatah i Egypt.

Dr. Rashad Khalifa ble drept i USA etter å ha utgitt nye tolkninger av Koranen, mindre voldelig enn tradisjonelt. Dr. Faraq Fuddah ble drept i Egypt etter å ha utgitt en fordømmelse av jihadistene. Den egyptiske nobelprisvinneren i litteratur, Najib Mahfouz, ble knivstukket i nakken fordi han skulle ha skrevet blasfemi. Listen kunne vært mye lenger.

Hamid mener at salafi-ideologien frarøver unge muslimer deres sjel. Det vender muslimer i vestlige land imot landet der de bor. Det kan ende i borgerkrig etter som muslimene vil gjennomføre sharia i vertslandene. Den siviliserte verden må se den enorme faren Salafi-Islam utgjør, og må samles i å forsvare både en generasjon unge muslimer og resten av verden mot de katastrofale konsekvensene av denne militante ideologien, skriver Tawfik Hamid.

Lenker
Wikipedias artikkel om Tawfik Hamid
Artikkel av Tawfik Hamid

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelPFLP, kapring og Zions vise
Neste artikkelIsrael ønsker seg naboer som oppriktig søker
Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no