Høyere pris på råolje har hatt direkte påvirkning på prisen på drivstoff. Det har igjen smittet over på priser på mange andre varer også. Underskuddet på statsbudsjettet ble så stort, 4 milliarder kroner, at regjeringen i Amman ikke lenger har råd til å subsidiere basisvarene. Dermed er de blitt vesentlig dyrere, også for mange familier som slet hardt nok fra før.
Økonomer som Mohammad Ben Hussein i det Amman-baserte nyhetsbyrået Media Line har snakket med, gir noen av de viktigste årsakene til krisen: En dårlig økonomisk politikk. Jordan har svært lite naturressurser. Det er altfor mange offentlig ansatte, og for mange av dem bruker millioner av kroner på dyre utenlandsreiser, på ofte å fornye innredningen i kontorene og på å kjøre nye, dyre biler.
Savner Saddam Hussein
Mange jordanere savner Saddam Husseins styre i Irak. Han gav jordanerne all den oljen de trengte. Halvparten var gratis, resten var billig. Tusenvis av jordanere fikk studere gratis i Irak.
Saddam ble enda mer populær da han sendte raketter mot Israel under den første Golfkrigen i 1991.
Konføderasjon?
Den jordanske regjeringen støtter USAs politikk i Irak, til tross for at folk flest er imot den. I forbindelse med fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne har USA begynt å presse Jordan for å få landet til å godta en konføderasjon med palestinerne. [En konføderasjon er en løsere forbindelse enn en føderasjon. En konføderasjon består av stater som formelt er suverene.] Men Jordan har hittil svart at en konføderasjon bare er aktuell etter avtale med en selvstendig palestinsk stat. En slik stat må komme først.
Jordan frykter at en konføderasjonsløsning vil skade palestinernes interesser, blant annet med hensyn til flyktninger og vannressurser. I tillegg er det et demografisk problem. Palestinere utgjør allerede 65 % av de 5,7 millioner innbyggere i Jordan. Regjeringen frykter en ny strøm av palestinere til Jordan, og det vil gjøre balansen mellom folkegruppene enda vanskeligere.
Økonomisk hjelp
I 2007 fikk Jordan økonomisk hjelp fra USA, EU, Tyskland, Canada, Japan, Kina, Italia, Sør-Korea, Verdensbanken og ulike FN-organer på ca. 3,5 milliarder kroner, omtrent som året før. Ingen arabiske land står på lista, av en eller annen grunn. Nesten 2,5 milliarder kommer fra USA, omlag halvparten av det i form av militærhjelp.
Mange jordanere mener at USA bør hjelpe landet mer, eller i det minste gi arabiske land ordre om å gi mer. Golfstatene trenger amerikansk beskyttelse, de kan ikke gjøre noe uten at USA godkjenner det, er tankegangen.
Men diplomater i Amman sier at jordanerne ikke kan vente at den amerikanske administrasjonen vil støtte korrupte parlamentsmedlemmer og tjenestemenn som opptrer råflott. Jordanerne svarer at de har klart seg i trange tider før, og vil nok klare det denne gangen også.
Kilde: En artikkel på jpost.com (Jerusalem Post) 9. mars 2008. Den er skrevet av Mohammad Ben Hussein i The Media Line News Agency, Amman.
