For den som har fulgt med hva Caroline Glick i Jerusalem Post står for, er det ikke uventet at hun er lite begeistret både for IAEA, El Baradei og Nobel-komiteen. Sistnevnte er, ifølge Glick, åpent anti-amerikansk og «omfavner terrorister og deres statlige sponsorer».
Ifølge Glick har El Baradei sagt rett ut på BBC at hans arbeid går ut på å forhindre at det blir krig. Han vil ikke gi argumenter til galninger som vil bombe Iran. Glick lurer litt på hvordan han da vil hindre Iran (og Syria) i å få atomvåpen. Hennes svar er at han åpenbart ikke er interessert i å hindre det.
Iran har snart atomvåpen
På denne bakgrunnen virker den siste rapporten fra IAEA enda sterkere enn den ellers ville ha gjort. For der legges det fram en rekke sterke beviser for at Iran ganske snart får atomvåpen.
Rapporten forteller blant annet en rekke faktorer som bare lar seg forklare som en del av et atomvåpen-program, og Iran har ikke gitt noen god forklaring på at det ikke skulle være tilfellet.
Iran bygger noe som ser ut som testområde for atomvåpen. Iran holder på å lage en MIRV (missile re-entry vehicle), en rakett-type som inneholder flere atomstridshoder og kan dele seg opp og treffe flere mål fra det som opprinnelig var en rakett. Iran har foretatt studier i retning av å bygge et anlegg som kan omskape uran så det passere i atomvåpen. Iran arbeider med å gjøre sine ballistiske raketter, type Shihab-3, til å eksplodere 650 meter over bakken – noe som bare kan ha betydning når den bærer en atombombe. Iran har utviklet og testet «exploding bridgewire detonators», som brukes til detonere atombomber (av plutonium-typen, hvis jeg forstår artikkelen i Wikipedia rett).
Rapporten fra IAEA forteller også at den iranske revolusjonsgarden eier flere bedrifter som arbeider med atomvåpen-programmer.
Rapporten er knusende, og gir støtte til den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad, som mener at Iran vil få atomvåpen neste år.
Hvorfor nå?
Spørsmålet er hvorfor El Baradei og IAEA valgte å gå ut med disse faktaene nå. Glick tror at det er fordi El Baradei er overbevist om at både USA og Israel er for svake til å gjøre noe med det.
Slik Glick ser verden, har den amerikanske etterretningen og det amerikanske utenriksdepartementet bestemt seg for å kapitulere alle andre steder enn i Irak. Det gjelder i forhold til Nord-Koreas atomvåpen. Det gjelder ikke minst i forhold til Iran, hvor en rapport fra de amerikanske etterretningsorganisasjonene i desember 2007 fastslo at Iran ikke hadde forsøkt å lage atomvåpen siden 2003. [Israel mente at rapporten var laget mot bedre vitende, hensikten var å gjøre det umulig for president Bush å gå til krig mot Iran. Denne rapporten fra IAEA bekrefter jo da Israels syn.] I Pakistan har den nye regjeringen overlatt store områder til Taliban og andre islamister. Den amerikanske utenriksministeren, Condoleeza Rice, har kalt det «et positivt skritt» at det er inngått en avtale som gir Hizbollah og derigjennom Iran den reelle kontrollen over Libanon.
Når holdningene i det amerikanske embetsverket er slik, og når president Bush er på vei ut, er El Baradei tydeligvis overbevist om at USA ikke vil gjøre noe konkret for å hindre Iran i å få atomvåpen. [Men når det nå blir kjent at Iran snart har atomvåpen, vil det ikke bli så sterk virkning på opinionen når det faktisk skjer, og det er vel da mindre fare for at det vil bli truffet konkrete tiltak mot Iran etter at atomvåpnene er et faktum.]
El Baradei tror åpenbart ikke at Israel vil gjøre noe militært heller. Glick tror at han har rett.
Kilde: En artikkel av Caroline Glick i Jerusalem Post 5. juni 2008.
