Vi har flere ganger hatt stoff om Sari Nusseibeh, først og fremst fordi han er en av de ytterst få palestinerne som har stått offentlig fram og sagt at palestinerne må oppgi sin «rett til å vende tilbake» dersom det skal være noen mulighet for fred.
Vi gjengir vanligvis det de største gruppene israelske jøder mener. I dag blir hovedsynspunktet hvordan en av de mest moderate palestinerne tenker.
Olmerts tilbud
Bakgrunnen for intervjuet er de pågående forhandlingene mellom den israelske regjeringen og det palestinske styret til president Mahmoud Abbas. Det er meldt at statsminister Olmert har tilbudt palestinerne en stat på hele Gaza-stripen og 93 prosent av Vestbredden.
I bytte for de 7 prosentene Israel vil beholde, skal palestinerne få et noe mindre område (det tilsvarer 5,5 prosent av Vestbredden) av Israel, i tilknytning til Gaza-stripen. Det området av Vestbredden som Israel vil beholde, er områder hvor det i dag bor jøder. Avtalen som eventuelt blir inngått mellom Israel og palestinerne, kan ikke gjennomføres før Hamas (som ikke anerkjenner Israel) er fratatt makten på Gaza-stripen. Ingen palestinske flyktninger fra 1948 skal få vende tilbake til Israel, de må eventuelt integreres i den palestinske staten på Vestbredden og i Gaza.
Spørsmålet om Jerusalem vil Olmert utsette. For dersom israelerne gjør de innrømmelsene han regner med må gjøres, vil det religiøse partiet Shas og kanskje flere partier trekke seg fra regjeringen. Da mister regjeringen flertallet, og det blir trolig nyvalg – et valg regjeringspartiene frykter at opposisjonspartiet Likud vil vinne. Derfor vil regjeringen unngå valg nå.
Tostatsløsning vanskelig
Tilbake til Sari Nusseibeh. Han har i mange år talt varmt for en tostatsløsning. Men nå føler han at dette alternativet blir stadig mindre aktuelt. Det har blant annet disse årsakene:
a) Den palestinske staten skulle omfatte Gaza-stripen og Vestbredden fra før krigen i 1967. Israel er i ferd med å ødelegge dette ved stadig nye jødiske bosetninger i dette området. Dette er en prosess som pågår hele tiden, og dersom det ikke blir en tostats-løsning raskt, vil den snart ha gått så langt at den ødelegger tostats-alternativet. – Mange palestinere vil ikke godta at Israel skal beholde så mye av Vestbredden som Olmert foreslår.
b) Da palestinerne godtok en tostats-løsning, var det en forutsetning at Jerusalem skulle være hovedstad i den palestinske staten. Men Israels utbygging ser ut for å ha gjort det vanskelig. Det ser ut for at palestinerne sitter igjen med bare Ramallah. – Nusseibeh mener at for palestinerne er Jerusalem det viktigste, også viktigere enn flyktninger, mens for jødene er det viktigste å beholde staten Israels jødiske karakter.
c) Hvis Israel ikke vil forhandle om Jerusalem og flyktninger i denne omgangen, blir det hele meningsløst. Dette er de vanskelige spørsmålene.
Det kan ikke bli noen løsning uten dem.
d) Palestinerne på Vestbredden har mistet Gaza-stripen. Ikke til israelerne, men til Hamas.
e) Det er korrupsjon og ineffektivitet i det palestinske samfunnet.
For mange palestinere fortoner altså en palestinsk stat seg ikke særlig forlokkende, og forholdene blant palestinerne innbyrdes teller også med i den konklusjonen.
Enstatsløsning
Nusseibeh mener at dersom det ikke blir en avtale om tostatsløsning innen år 2008 er slutt, vil mange palestinere begynne å favorisere en enstatsløsning i stedet.
Nusseibeh vil at det skal skje på en fredelig måte: Palestinerne oppløser det palestinske styret og erklærer at de vil gå tilbake til slik det var mens de «levde lykkelig under israelsk okkupasjon» [altså før den første intifadaen i 1987]. Israelerne holdt en liten og billig administrasjon.
Palestinerne betalte ca. 100 millioner kroner i året i skatter og avgifter til Israel. Det var mye billigere for palestinerne enn dagens ordning, hvor 160.000 mennesker skal ha lønn av det palestinske styret. Halvparten av dem er «sikkerhetsfolk» som ikke skaper noen sikkerhet, og som dessuten trenger store mengder dyre våpen.
I en slik situasjon, hvor israelerne styrer slik de gjorde før 1987, vil Nusseibeh at palestinerne skal kreve like levevilkår: Like god utdanning som israelerne, like høy levestandard, osv. Noe av dette kan europeiske giverland hjelpe til med å bygge opp. En slik kamp for gode levekår skal foregå med fredelige midler, og man må regne med at den vil ta mange år. Det er ikke noen ideell løsning, men Nusseibeh mener at den vil være bedre enn dagens situasjon slik den etter hvert vil utvikle seg.
Skape fred
Nusseibeh tror at en slik løsning vil sette i gang en utvikling som til slutt vil skape ekte fred. Om det blir en eller to stater, vet han ikke.
Som et første skritt foreslår han at araberne i Jerusalem stemmer ved det israelske kommunevalget i november. Han utelukker ikke at han selv kan stille som ordførerkandidat. Kampen for like rettigheter under israelsk styre bør begynne i Jerusalem, mener han. Han vil altså inn i det israelske systemet og utnytte det på en konstruktiv måte.
Kommentar
Så langt har vi etter beste evne gjengitt, forkortet, Nusseibehs synspunkter. Når det gjelder hvordan jøder flest i Israel ser på dette, er det nok liten interesse for å styre over palestinerne, og enda mindre interesse for å komme i mindretall i sitt eget land. Jøder flest tror ikke at Nusseibeh ville klare å få noen slikt til å bli fredelig. Stemningen blant jødene går vel snarere i retning av å flytte grensen vestover slik at også mange av de israelske araberne kommer utenfor staten Israel og blir en del av Vestbredden.
Relaterte lenker:
Arafats mann i Jerusalem (8. jan. 2002)
Nusseibehs og Ami Ayalons fredsplan (14. nov. 2002)
Palestinsk strid om Jerusalem (8. jan. 2003)
Nusseibeh utestengt fra universitet (18. jan. 2003)
