| Mie i Israel Mie Storbekken Lindstad skriver blogginnlegg for Miff.no om rare og mindre rare ting hun må forholde seg til i sin hverdag som student i Tel Aviv. Alle innleggene er tilgjengelig på temasiden Nordmenn i Israel. |
For når man bor i et land hvor majoriteten av befolkningen tilhører en annen religion enn kristendommen, med andre tradisjoner og høytider, så kommer ikke jula av seg selv. Det positive med det er at julaften derfor heller ikke kommer «som julaften på kjerringa». Man må riktignok gjøre en innsats og gå ut og lete etter alt som smaker og dufter av jul, men man kan ta alt litt mer med ro og har tid til å tenke seg om. Man slipper å bli påminnet alle julegavene man ikke har fått kjøpt bare man stikker hodet ut av døra, og det er få ting som føles mer befriende enn dét.
Julestemning er heldigvis ikke tilknyttet overdreven handling, det er noe man kan lage selv hvis man vil. En improvisert julekalender av en korktavle og 24 nåler kan gjøre underverker. Fire lilla telys på et lite fat likeså. Mandariner, nøtter, fiken og danske pepperkaker fra den lokale matbutikken gjør susen, og hvis man er heldig kan man toppe det hele med en julegave i posten fra en lillesøster hjemme i Norge.
Det føles merkelig å være i Det Hellige Land og likevel måtte lete etter jula, men samtidig føles jula litt mer ekte her. I dag har jeg vært i Jerusalem på skoletur, og da vi hadde omvisning i en kirke i gamlebyen, stilte en liten gruppe asiatiske turister seg opp foran alteret med en prest. Sammen fremførte de nydelige julesalmer for alle som var i kirken, og noen ganger er en julesang alt som skal til. Jula er der man vil den skal være, det handler bare om å lete godt nok.
