Planting av hat

Itamar Marcus leder Palestinian Media Watch, en israelsk organisasjon basert i Jerusalem som overvåker palestinske medier. I slutten av juni holder Marcus foredrag på MIFFs landsmøte i Østfold. Vi publiserer denne ti år gamle arkivartikkelen for å gi en historisk bakgrunn til hans arbeid.

Itamar Marcus leder Palestinian Media Watch, en israelsk organisasjon basert i Jerusalem som overvåker palestinske medier. I slutten av juni holder Marcus foredrag på MIFFs landsmøte i Østfold. Vi publiserer denne ti år gamle arkivartikkelen for å gi en historisk bakgrunn til hans arbeid.

I 1998 utgav Palestinian Media Watch en rapport som Isabel Kershner omtalte i en tre siders artikkel i Jerusalem Report. Hun kalte artikkelenVanemessig hat. Her følger en gjengivelse av artikkelen, som altså beskrev situasjonen to år før den andre intifdaen brøt ut:

Det totale hat-budskapet kommer hele tida, fra alle sider, til den palestinske befolkningen, og skaper en krigslignende atmosfære. Tanken på fredelig sameksistens er helt fraværende. Israel er enten omtalt negativt eller ikke anerkjent i det hele tatt. Den hatefulle tonen i palestinske medier og i undervisningen legger kimen til den neste konflikten.

Noen av de verste utslagene i en stadig strøm kommer i nyhetene i Israel. 15. november 1998 sa Arafat: “Våre våpen er hevet, og vi vil sikte mot enhver som hindrer oss i å dra til Jerusalem.” I sommer fikk israelerne høre om en barneleir i Gaza, hvor gutter og jenter leste dikt og sang til ære for væpnet revolusjon, jihad og martyrium. 7. november skrev Nasser Ahmad en artikkel i Al-Hayat al-Jadeedah, en halvoffisiell dagsavis for det palestinske styret: “Korrupsjon er i jødenes natur over hele verden, så sterkt at du bare sjelden finner at det ikke er korrupsjon blant jødene som står bak. .. Hvis vi tar et blikk på historien, ser vi i hvilken grad jødene ble utsatt for undertrykkelse og utdriving over hele verden på grunn av sine stygge handlinger og deres ondskap.”

Hver sending på palestinsk TV begynner og slutter med kartet: Hele Israel, Vestbredden og Gaza uten grenser og navn.

Nylig ble det vist en film som skulle handle om et israelsk gjengjeldelses-angrep i 1953, hvor 40 sivile ble drept i landsbyen Qibiyah på Vestbredden i løpet av slaget. I filmen var det innlagt et 5-6 minutter langt filmklipp med bilder av ofre som manglet øyne og kroppsdeler. Bildene var tatt under intifadaen og kanskje også andre steder. Det var arrangerte scener med “israelske soldater” som stilt seg opp og skjøt grupper av arabiske menn og kvinner som stod mot en vegg. Denslags kan bare ha en hensikt: Skape hat.

Fra første klasse er skolesystemet gjennomtrengt av lignende budskap. Skolene på Vestbredden bruker ennå jordansk pensum, som de har gjort hele tida siden 1967. Og tross fredsavtalen fra 1994 er bøkene ennå sterkt fiendtlige. Gaza bruker egyptiske bøker, som er mye mildere i sin behandling av Israel.

Da israelerne kontrollerte Vestbredden, fjernet de de verste utslagene av hatet. Men det palestinske styret har valgt å ikke gjøre det.

En typisk stiloppgave er: “Hvordan kan vi frigjøre vårt stjålne land?”

I de godkjente skole-atlasene i PA-området er det enten ett kart over hele området vest for Jordan uten grenser og navn, eller så Israel merket “arabisk land okkupert før 1967” og Vestbredden “arabisk land okkupert i 1967”.

Palestinerne snakker hele tida om Lod, Jaffa og Haifa (som ligger i selve Israel) som framtidens palestinske områder. Det skaper farlige forventninger.

Under Wye-forhandlingene lovte Arafat å utstede lover som svarer til Israels lover og som forbyr oppfordring til vold eller terror. Spørsmålet er jo om og hvordan man vil følge disse lovene.
Det ble nedsatt en komite av israelere, palestinere og amerikanere for å vurdere dette. På det første møtet, i november, ble det vedtatt å finne fram til en definisjon av incitement (opphisselse, oppfordring til vold). Det neste møtet skulle være tidlig i desember, jeg vet ikke noe om hvordan det gikk.

Palestinerne svarer på israelernes anklager at de har klager de også. Når utenriksminister Ariel Sharon sier til bosetterne at de skal ta så mye tomt land som de kan, er det også incitement, sier de.

De synes også det er naturlig å snakke om selve Israel. Det er et palestinsk flyktningeproblem som ennå ikke er løst. Og det finnes arabere i Jaffa og andre steder med problemer som ikke er løst. “Men det betyr ikke at jeg vil sette meg i en stridsvogn og kjøre dit,” sier Abu Ayyash, lederen for palestinsk TV.

Israel klager ikke minst på korte TV-programmer som viser intifada-vold og “martyrer”, kamper fra 1948 og utover, palestineres lidelser m.m. Men Abu Ayyash avviser anklager om at de forherliger martyriet. Han understreker hvor sentralt begrepet er i Islam. Det er noe palestinerne får høre fra barnehagen til graven. Det er en del av folks struktur, deres liv. Det kan bare ikke holdes utenfor TV. Dette sier TV-lederen. Spørsmålet er jo da om dette er forenlig med varig fred.

Det palestinske undervisningsdepartementet avviser anklagene mot skolebøkene. Det palestinske styret arbeider med et eget pensum, som skal komme fra år 2002. Israel vil ha USA til å betale nyopptrykking av skolebøker hvor hatefullt stoff er fjernet.

En naturlig konklusjon av Marcus’ materiale er at det palestinske styret ikke ønsker varig fred i det hele tatt.

 

Forrige artikkelIsraels venner må stå sammen
Neste artikkelBygger allianse med Shas-ledere
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no