Palestina

Palestina er en geografisk betegnelse på et område langs østbredden av Middelhavet. Palestina er et navn som aldri har eksistert på noen stat, men et betydelig antall land anerkjenner per i dag Palestina som stat til tross for at grenser ikke er avklart, det er to rivaliserende regjeringer og en lovgivende myndighet som ikke kommer sammen. Palestinske ledere har gjentatte ganger avvist tilbud om en arabisk-muslimsk stat, fordi de ikke har godtatt å være nabo til en jødisk stat. Før britene skilte det ut i 1921, fra romersk tid og frem til europeiske kart på 1800-tallet, har deler av dagens Jordan alltid blitt ansett som en del av landområdet Palestina. 

I årevis har Palestina-aktivister brukt løgnkart (se under) som skal gi inntrykk av at palestinerne, og en stat de en gang skal ha hatt, er i ferd med å forsvinne fra Israel og Vestbredden. Kartene gir et helt feil bilde av eiendomsforhold og framtidsutsikter i Israel og de områdene som ved forhandlinger med Israel kan tilfalle en palestinsk stat. I 2015 beklaget den venstreorienterte amerikanske tv-kanalen MSNBC at lignende karter ble brukt. “Vi forstod etter at vi gikk av luften at kartene ikke var faktisk korrekte og vi beklager at vi brukte dem,” sa programlederen til MSNBC.

Se opp for kart som lyver!
Se opp for kart som lyver!

Palestina historie

Uttrykket Palestina (arabisk: Filastin) ble første gang brukt av den joniske historikeren Herodot omkring fem hundre år før vår tidsregning. Det blir antatt at uttrykket var knyttet til folkeslaget som i Israels historie blir kalt filisterne, og som forsvant omkring på samme tid. Etter at romerne slo ned det tredje jødiske opprøret mot okkupasjonen av Judea, omdømte romerne Judea til Provincia Syria Palaestina og Jerusalem til Aelia Capitolina som et propagandatiltak for å bryte den jødiske koblingen til landet og hovedstaden. På 300-tallet ble provinsen delt i tre mindre enheter, delt i grenser fra øst til vest og alle med landområder også øst for Jordan-dalen. De muslimske erobrerne som kom på 600-tallet endret navn på området Palaestina Prima til Jund Filastin. Det ble på arabisk en del av Bilad al-Sham (landet på venstre hånd).

Romerske og bysantinsk administrasjonsinndeling av området fra år 300 e.Kr.

Palestina blir borte under muslimsk styre

Det latinske kongedømmet av Jerusalem, som ble etablert av korsfarerne, strakte seg på det størset fra Beirut i nord til Sinai-ørkenen i sør. Også dette riket var på begge sider av Jordan-dalen. De kristne herskerne navnga ingen del av riket som Palestina. Heller ikke de muslimske mamelukkene som nedkjempet de europeiske korsfarerne, eller det osmanske riket fra 1500-tallet til 1900-tallet, brukte betegnelsen Palestina eller Filastin. Distrikter ble betegnet etter sine viktigste byer. I nesten tusen år var navnet Palestina ikke i bruk, bare som et gammelt minne om gammel romersk imperalisme. Betegnelsen Palestina ble tatt i bruk igjen av kristne europeere på 1800-tallet. Verken de osmanske makthaverne eller den lokale arabiske befolkningen brukte navnet Palestina på den tiden. På arabisk var Esh-Sham (Syria) mest i bruk, kristne bruke Det hellige land eller Judea og jøder brukte Eretz Israel.

Palestina gjenoppstår under britisk styre

I gammel tid bestod landområdet Palestina også av områder øst for Jordan-elven (dagens Jordan) og Libanon. Palestina gjenoppstod som et administrasjonsområde da Storbritannia fikk mandatmyndighet etter første verdenskrig. I 1921 skilte britene Trans-Jordan ut av mandatområdet Palestina. Dermed ble 77 prosent av landområdet som var lovet som jødisk nasjonalhjem gitt til en arabisk hersker. I årene etter dette skillet er det folk teker på som «Palestina» eller «det historiske Palestina» redusert til området mellom Middelhavet og Jordan-elven.

FNs delingsplan fra 1947 foreslo å dele mandatområdet Palestina i en jødisk del (56 prosent av gjenværende landområde) og en arabisk del. Den jødiske delen var dermed bare 13 prosent av det opprinnelige mandatområdet. FNs delingsplan la i virkeligheten opp til at araberne fikk to stater – den arabiske staten Jordan og den arabiske staten vest for Jordan-eleven. Etter Israels uavhengighetskrig i 1948 ble våpenhvilelinjene annerledes enn delingsplanens linjer, så jødene satt igjen med 18 prosent av det opprinnelige mandatområdet (78 prosent av landområdet vest for Jordan-elven).

Osmansk administrasjonsinndeling av området i 1903. (Kilde: Honest Reporting)

Hvorfor er «det historiske Palestina» feil?

«Dagens konflikt har sin bakgrunn i at europeiske jøder, siden 1880-tallet, flyttet til det et område i Midtøsten som het Palestina, i dag ofte referert til som det historiske Palestina,» skriver FN-sambandet på sin side om Israel-Palestina-konflikten. Dette gir inntrykk av det har eksistert en palestinsk stat i området med lange historiske røtter, men dette er basert på en falsk forståelse av geografi og politisk historie i regionen. Før første verdenskrig var dagens Gaza, Israel, Vestbredden, Jordan, Libanon og Syria alle del av den osmanske provinsen Syria. Den lokale arabiske befolkningen så på seg selv som syrere, slik de hadde gjort under skiftende muslimske herskere gjennom århundrer.


parter

I oldtiden var landområdet Palestina klemt mellom imperier som assyrere, babylonere og persere i øst og egyptere i vest.


Palestina religion

I oldtiden var landområdet Palestina klemt mellom imperier som assyrere, babylonere og persere i øst og egyptere i vest. I dette området lå kongerikene Israel og Juda i det siste årtusen f. Kr. Her ble jødedommen født, og siden den gang har det vært sammenhengende jødisk tilstedeværelse i området. Kristne ble i flertall fire eller fem hundre år etter Kristus. Etter muslimenes erobring av området på 600-tallet ble det flertallets religion fra omkring slutten av 1100-tallet og frem til jødisk innvandring på 1900-tallet.

Palestina språk

Som et viktig møtepunkt mellom Afrika, Asia og Europa har befolkningen i landområdet Palestina historisk sett hatt mange og skiftende språk etter hvilket imperium som dominerte området. Med muslimenes erobring på 600-tallet ble arabisk etterhvert det dominerende språket, men språk som arameisk, hebraisk, armensk levde videre. Arabisk er det offisielle språk i de palestinske selvstyremyndighetene.  

Palestina kart

Det var europeiske karttegnere som begynte å sette Palestina på kartet igjen på 1800-tallet. Den første i moderne tid som skal ha avgrenset et landområde med et slikt navn skal ha vært Pierre Jacotin, et medlem av keiser Napoleons invasjon av Egypt og Syria fra 1798 til 1801. Kartet med best kvalitet ble laget i 1878 av Palestine Exploration Fund. Disse kartene tok ikke hensyn til de osmanske myndighetenes administrasjonsinndelinger, men bygget mer på landområder skissert i Bibelen. The Encyclopedia Britannica fra 1911 betegnet Palestine som «et geografisk navn med løs definisjon».


geografi kart

Med dagens moderne statsdannelser ligger landområdet Palestina omgitt av Libanon og Syria i nord, Jordan i øst og Egypt i sør.


Med dagens moderne statsdannelser ligger landområdet Palestina omgitt av Libanon og Syria i nord, Jordan i øst og Egypt i sør.

Dette kartet viser Judea-provinsen i det romerske riket i det første århundret. Det jødiske folket har sitt navn fra Juda/ Judea, og allerede før romerne okkuperte landet hadde det vært tidlige israelittiske og jødiske statsdannelser i området i mange århundrer.

Byer i Palestina

Noen av de eldste byene vi kjenner til i historien ligger i landområdet Palestina. Jeriko er kjent som den første byen Israels folk inntok etter at de krysset Jordan-elven, men hadde en historie flere tusen år før den tid. De mest folkerike byer administrert av de palestinske selvstyremyndighetene i dag er Gaza by, Hebron på Vestbredden, Khan Yunis, Jabalia og Rafah på Gaza-stripen og Nablus på Vestbredden. Alle disse byene i Palestina har over 100.000 innbyggere, Gaza by over en halv million innbyggere. 


tall

Alle disse byene i Palestina har over 100.000 innbyggere, Gaza by over en halv million innbyggere.


Palestina idag

Gaza-stripen har til sammen omkring to millioner innbyggere, Vestbredden omkring tre millioner. Helt siden 2007 har Palestina de-facto vært delt i to. Hamas-bevegelsen har full kontroll på Gaza-stripen, mens Fatah-bevegelsen styrer palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden. Palestina har idag to presidenter, to statsministre, en lovgivning ute av funksjon og har vært ute av stand til å avholde valg. Palestina oppfyller dermed ikke folkerettens betingelser for å bli anerkjent som en stat. President for PA er Mahmoud Abbas.

Palestina flagg

Det palestinske flagget har tre horisontale striper i sort, hvit og grønn, med en rød trekant liggende over til venstre på flagget. Flagget ble tatt i bruk av PLO (Palestinian Liberation Organization) i mai 1964, og siden av «Staten Palestina». Flagget ligner svært mye på flagget til Jordan og Vest-Sahara, som alle henter inspirasjon fra det arabiske opprøret mot det osmanske riket under første verdenskrig.

Palestina valuta

Frem til 1918 var Palestina del av Det osmanske riket, og osmansk lira var i bruk. Britenes militære administrasjon brukte først egyptiske pund. I 1927 innførte britene palestinske pund, som hadde påtegning på arabisk, engelsk og hebraisk. Under jordansk og egyptisk okkupasjon brukte palestinerne jordansk og egyptisk valuta, mens de nå bruker israelske shekel.


fakta

Frem til 1918 var Palestina del av Det osmanske riket, og osmansk lira var i bruk.


Fri Palestina

En palestinsk nasjonalbevegelse vokste fram etter første verdenskrig, fra 1960-tallet representert ved PLO. Slagordet «Fri Palestina» kan bety et krav om opphør av israelsk okkupasjon av Vestbredden, men betyr også for mange dominerende palestinske partier og politikere et krav om at hele Israel forsvinner og at det som i dag er en jødisk stat blir arabisk og muslimsk.

Les mer om Israel-Palestina konflikten