Palestinsk økonomi bedre enn ryktet

29. september stod det en artikkel i Ha’aretz av Avraham Tal. Hovedsynspunktet er at selv om den palestinske økonomien har store problemer, er den bedre enn mange tror. Den artikkelen er hovedkilden til det du leser nå.

Bakgrunnen for dette synspunktet er et seminar som foregikk noen dager tidligere i Dubai, en arabisk stat ved Den persiske Golfen. Der la to økonomer fra Det internasjonale pengefondet fram sine fakta ut fra sine studier. De heter Karim Nashashibi og Adam Bennett.

Intifadaen
De fem-seks siste årene før palestinerne helt frivillig startet sin intifada i september 2000, var preget av relativ velstand og høye vekstrater i den palestinske økonomien.
Intifadaen rammet hardt. De to økonomene mener at det har ført til en nedgang i produksjonen på opptil 30 %. Det som rammer hardest, er avstengninger og andre restriksjoner.
Likevel har den palestinske økonomien vist en forbausende slitestyrke under de vanskelige forholdene. Økonomisk aktivitet fortsetter, riktignok i begrenset omfang. En viktig grunn til det, er at bankene har klart seg bra. I de gode årene var de meget nøye på hvem og hva de lånte ut til. De ble derfor så solide at selv om mange av deres kunder nå ikke kan betale sine lån fullt ut og i tide, klarer bankene seg. Og til tross for alle portforbudene klarer de å holde åpent nok til at folk får gjort sine viktigste forretninger. Noen ganger kan de bare holde åpent noen få timer om gangen, og må kanskje ta helligdager til hjelp.

Arafats konto
Nashashibi sa at på slutten av 1990-årene ble 6-7 milliarder kroner “avledet” fra skattene det palestinske styret skulle ha og til en bankkonto som Arafat kontrollerte. I 1996 ble ca. 5 milliarder av disse pengene brukt til “forretningsaktiviteter” i det palestinske området, de var kontrollert av internasjonale revisorer. Hva som skjedde med resten av pengene, blir fremdeles undersøkt. Pengestyringen er blitt mye bedre i det palestinske området under finansminister Salam Fayad.

Det palestinske styret har et utdanningssystem med en million elever. De driver 22 sykehus. De betaler lønn til 130.000 offentlig ansatte (inkludert “sikkerhetsstyrker”). Budsjettet kommer mest fra to kilder: Toll og merverdiavgift som Israel krever inn for palestinerne, og støtte fra arabiske regjeringer (som gav 3-4 milliarder både i 2001 og 2002).
“Giverlandene” ellers (med Norge i spissen) gir først og fremst penger til investeringer. Men i år har det palestinske styret et budsjettunderskudd på nærmere 2 milliarder kroner.

 

 

Forrige artikkelLetter avstengning i palestinske områder
Neste artikkelVi må kanskje svare med veldig, veldig sterk styrke
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no