Er en tostatsløsning mulig?

Sommeren og høsten 2000, og fram til han gikk av i januar 2001, gjorde USAs president Bill Clinton et seriøst forsøk på å komme fram til en fredsavtale mellom Israel og palestinerne basert på en tostatsløsning. Men Arafat ville ikke godta Clintons forslag. [Det strandet vel først og fremst på Arafats krav om "rett til å vende tilbake" for de arabiske flyktningene fra 1948.]
ISRAEL ER UNDER ANGREP!

Er det mulig å finne fram til en lignende løsning i dag? Kan en tostatsløsning lykkes denne gangen? Giora Eiland mener at det er mindre sannsynlig i dag, ikke minst fordi man i dag har svakere ledere, svekket tillit og sterkere opposisjon.

Svakere ledere
I 2000-2001 var det sterke ledere som kunne gjøre innrømmelser og inngå et kompromiss. Israels statsminister Ehud Barak hadde sterk støtte i israelsk opinion for en fredsløsning. Palestinernes leder, Yasser Arafat, var den ubestridte lederen som kunne tale på vegne av alle palestinere. Og president Bill Clinton kjente mer enn noen annen amerikansk president før og etter detaljene i saken og kunne bedre enn noen andre utarbeide kompromisser.

I dag har palestinerne ingen samlende person. Presidenten i PA, Mahmoud Abbas, har ingen kontroll over Gaza, som er styrt av Hamas. Og han står ikke særlig sterkt på Vestbredden heller. Det er vanskelig å se hvordan han kan gi de innrømmelsene som er nødvendig for å få en fredsavtale. Og skulle han mot formodning kunne gjøre det, vil han vanskelig kunne gjennomføre avtalen.

Svekket tillit
Sommeren 2000 trodde mange israelere at palestinerne ville godta en stat på Vestbredden og Gaza, og at Israel ville kunne leve i fred med denne staten.

Nå er det langt flere israelere som ikke tror at palestinere flest vil ha en ekte fred uansett grenser. Og skulle palestinerne tross alt gå med på en avtale, har israelerne liten tiltro til deres vilje og evne til å gjennomføre den.

Hamas
I år 2000 var Hamas en liten opposisjonsgruppe som ikke var noen virkelig utfordring for det palestinske selvstyret (PA). [Hamas er islamistisk. Det er mot islamistenes tro å inngå noen ekte fred med en “vantro” stat på et område som tidligere var styrt av muslimer.] I dag er Hamas sterk nok til å undergrave enhver politisk fredsprosess.

Konflikthåndtering
Eiland finner det lite sannsynlig at det skulle være mulig i dag å få til det som mislyktes for åtte år siden når utgangspunktet nå er så mye dårligere. Hva gjør man da?
På kort sikt er trolig det eneste man kan gjøre å forsøke å håndtere konflikten slik at det er minst mulig vold. Så får man forsøke å forbedre det som kan forbedres, ikke minst økonomien, så folk på begge sider kan ha et så godt hverdagsliv som mulig.

Varig løsning
På lengre sikt ser Eiland for seg en løsning som kan føre til mer stabilitet. Han foreslår at Jordan får en rolle i forhold til Vestbredden. Han ser også for seg et landbytte hvor Israel gir land til Egypt i det sørlige Negev (nær Eilat), Egypt gir et tilsvarende område til palestinerne i tilknytning til Gaza slik at Gaza blir vesentlig større og dermed ikke så overbefolket. Israel får et tilsvarende areal (ca. 600 kvadratkilometer) av Vestbredden, områder hvor det bor jødiske bosettere og som også er viktige for Israel militært sett. Men slike scenarier ligger vel selv i beste fall langt framme i tid. De som ønsker å lese Eilands egen artikkel på engelsk, kan lese den her.

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise