Noen israelere tror på Abbas

Mange israelere er skeptiske til PA-president Mahmoud Abbas. De er usikre på om han vil inngå en varig og ekte fred basert på en løsning med to stater for to folk. Enda flere tviler på om Abbas er i stand til å følge opp noen fredsavtale, ikke minst på grunn av motstanden fra IranHamas og andre palestinske opposisjonsgrupper. Men det finnes israelere som har tro på Abbas. Journalist Avi Issacharoff i Ha'aretz er blant disse. Politisk mot - Abbas er en partner for fred, mener Issacharoff. Han gir flere eksempler på det han mener er stort politisk mot fra Abbas sin side i løpet av det siste tiåret. Abbas var den eneste palestinske lederen som sa åpent at volden måtte stanse under den andre intifadaen. Abbas fordømte rakettangrep fra Gaza-stripen under presidentvalgkampen i 2005. Han beskrev angrepene som politisk selvmord og til skade for palestinernes interesser. Etter slike uttalelser vant han valget. Abbas har de siste årene ledet store reformer for palestinerne på Vestbredden. Væpnede menn er borte fra gatene, og lov og orden er innført. Antallet terrorangrep mot israelere er kraftig redusert. Under Gaza-krigen i 2009 var Vestbredden det roligste stedet i Midtøsten. Mens anti-israelske protester blusset opp i andre arabiske land og Europa, var situasjonen i de PA-kontrollerte byene på Vestbredden rolig. Sterk posisjon Ifølge Issacharoff er stillingen til Abbas i Fatah-partiet bedre enn noen gang. Politiske motstandere har prøvd å kvitte seg med ham gjentatte ganger, men Abbas har bitt seg fast. - I ord og handling har Abbas gjort det klart at han har både vilje og mulighet til å inngå fred, men han kan ikke gjøre det på de betingelsene som den israelske høyresiden krever. Han kan vise fleksibilitet når det gjelder grenser, kanskje også når det gjelder rett til å vende tilbake. Men ikke over Jerusalem, slik som også Arafat avviste, skriver Issacharoff. - Netanyahu-regjeringen må forstå prisen for å få slutt på konflikten. Ønsker dere fred? Gi Abbas Tempelplassen. Uten islamsk suverenitet over det muslimene kaller Haram al-Sharif, vil vi ikke ha fred selv ti år fram i tid, legger Issacharoff til. Fredsskissen til Abbas I en annen artikkel gir den israelske journalisten flere opplysninger om hvilken avtale Abbas og hans medarbeidere ser for seg. Informasjonen kommer fra anonyme kilder, og må tolkes som utspill i forhandlingsspillet. Abbas ønsker forhandlinger i maksimalt ett år, som ender med etablering av en palestinsk stat innenfor våpenhvilelinjene fra 1949, med Jerusalem som hovedstad. Abbas vil kun gå med på eventuelle grenseendringer dersom landområder som Israel vil beholde på Vestbredden erstattes med tilsvarende landområder i areal og kvalitet fra israelsk territorium. Abbas kan akseptere at Israel beholder kontroll over store jødiske bydeler i Øst-Jerusalem, dersom palestinerne får kontroll over arabiske bydeler av Øst-Jerusalem og Tempelplassen. Dersom PA får kontroll over Tempelplassen, kan Abbas gå med på å løse flyktningproblemet hovedsakelig innenfor grensene av en palestinsk stat. Abbas vil likevel kreve at noen få titalls tusen flyktninger får flytte til Israel. For øyeblikket virker det ikke som det er avgjørende for PA å få Israel til å ta historisk ansvar for flyktningproblemet, skriver Issacharoff. I tidligere forhandlinger har PA krevd at hver enkelt flyktning skulle kunne velge mellom økonomisk erstatningeller tilbakevending til Israel. Abbas vil ikke akseptere militært israelsk nærvær i Jordan-dalen, men kan gå med på NATO-styrker både i Jordan-dalen, og i grenseområdene mot Israel. PA-kilden til Issacharoff peker ut Ariel som den mest kontroversielle av de store bosetningsblokkene som Israel vil beholde. Ariel ligger midt i den nordlige delen av Vestbredden, slik at landområdet til en framtidig palestinsk stat ikke blir sammenhengende. PA-minister besøkte familie til terrorister PA-minister Issa Karake, som har ansvar for fangesaker, besøkte torsdag moren til fire palestinere som er dømt til livstid for mord på israelere. Karake roste terroristenes mor og hennes families bidrag til "kampen for palestinsk uavhengighet". Samme dag besøkte han også familien til Ayyat Al-Akhras, en selvmordsterrorist som drepte to israelere i et kjøpesenter i Jerusalem i 2002. - Mens forhandlingene gjenopptas i Washington, fortsetter ministre i Abbas-regjeringen med oppvigleri og oppmuntring til terrorhandlinger, sier statssekretær Danny Ayalon i det israelske utenriksdepartementet. - Abbas må umiddelbart fordømme ministerens ord og handlinger. Slike besøk oppmuntrer til terror, legger Ayalon til.
Fredag 3. sep. 2010 kl. 13.00
   
ISRAEL ER UNDER ANGREP!

Mange israelere er skeptiske til PA-president Mahmoud Abbas. De er usikre på om han vil inngå en varig og ekte fred basert på en løsning med to stater for to folk. Enda flere tviler på om Abbas er i stand til å følge opp noen fredsavtale, ikke minst på grunn av motstanden fra IranHamas og andre palestinske opposisjonsgrupper.

Men det finnes israelere som har tro på Abbas. Journalist Avi Issacharoff i Ha’aretz er blant disse.

Politisk mot
– Abbas er en partner for fred, mener Issacharoff. Han gir flere eksempler på det han mener er stort politisk mot fra Abbas sin side i løpet av det siste tiåret.

Abbas var den eneste palestinske lederen som sa åpent at volden måtte stanse under den andre intifadaen.

Abbas fordømte rakettangrep fra Gaza-stripen under presidentvalgkampen i 2005. Han beskrev angrepene som politisk selvmord og til skade for palestinernes interesser. Etter slike uttalelser vant han valget.

Abbas har de siste årene ledet store reformer for palestinerne på Vestbredden. Væpnede menn er borte fra gatene, og lov og orden er innført. Antallet terrorangrep mot israelere er kraftig redusert.

Under Gaza-krigen i 2009 var Vestbredden det roligste stedet i Midtøsten. Mens anti-israelske protester blusset opp i andre arabiske land og Europa, var situasjonen i de PA-kontrollerte byene på Vestbredden rolig.

Sterk posisjon
Ifølge Issacharoff er stillingen til Abbas i Fatah-partiet bedre enn noen gang. Politiske motstandere har prøvd å kvitte seg med ham gjentatte ganger, men Abbas har bitt seg fast.

– I ord og handling har Abbas gjort det klart at han har både vilje og mulighet til å inngå fred, men han kan ikke gjøre det på de betingelsene som den israelske høyresiden krever. Han kan vise fleksibilitet når det gjelder grenser, kanskje også når det gjelder rett til å vende tilbake. Men ikke over Jerusalem, slik som også Arafat avviste, skriver Issacharoff.

– Netanyahu-regjeringen må forstå prisen for å få slutt på konflikten. Ønsker dere fred? Gi Abbas Tempelplassen. Uten islamsk suverenitet over det muslimene kaller Haram al-Sharif, vil vi ikke ha fred selv ti år fram i tid, legger Issacharoff til.

Fredsskissen til Abbas
I en annen artikkel gir den israelske journalisten flere opplysninger om hvilken avtale Abbas og hans medarbeidere ser for seg. Informasjonen kommer fra anonyme kilder, og må tolkes som utspill i forhandlingsspillet.

Abbas ønsker forhandlinger i maksimalt ett år, som ender med etablering av en palestinsk stat innenfor våpenhvilelinjene fra 1949, med Jerusalem som hovedstad.

Abbas vil kun gå med på eventuelle grenseendringer dersom landområder som Israel vil beholde på Vestbredden erstattes med tilsvarende landområder i areal og kvalitet fra israelsk territorium.

Abbas kan akseptere at Israel beholder kontroll over store jødiske bydeler i Øst-Jerusalem, dersom palestinerne får kontroll over arabiske bydeler av Øst-Jerusalem og Tempelplassen.

Dersom PA får kontroll over Tempelplassen, kan Abbas gå med på å løse flyktningproblemet hovedsakelig innenfor grensene av en palestinsk stat. Abbas vil likevel kreve at noen få titalls tusen flyktninger får flytte til Israel.

For øyeblikket virker det ikke som det er avgjørende for PA å få Israel til å ta historisk ansvar for flyktningproblemet, skriver Issacharoff. I tidligere forhandlinger har PA krevd at hver enkelt flyktning skulle kunne velge mellom økonomisk erstatningeller tilbakevending til Israel.

Abbas vil ikke akseptere militært israelsk nærvær i Jordan-dalen, men kan gå med på NATO-styrker både i Jordan-dalen, og i grenseområdene mot Israel.

PA-kilden til Issacharoff peker ut Ariel som den mest kontroversielle av de store bosetningsblokkene som Israel vil beholde. Ariel ligger midt i den nordlige delen av Vestbredden, slik at landområdet til en framtidig palestinsk stat ikke blir sammenhengende.

PA-minister besøkte familie til terrorister
PA-minister Issa Karake, som har ansvar for fangesaker, besøkte torsdag moren til fire palestinere som er dømt til livstid for mord på israelere. Karake roste terroristenes mor og hennes families bidrag til “kampen for palestinsk uavhengighet”. Samme dag besøkte han også familien til Ayyat Al-Akhras, en selvmordsterrorist som drepte to israelere i et kjøpesenter i Jerusalem i 2002.
– Mens forhandlingene gjenopptas i Washington, fortsetter ministre i Abbas-regjeringen med oppvigleri og oppmuntring til terrorhandlinger, sier statssekretær Danny Ayalon i det israelske utenriksdepartementet.
– Abbas må umiddelbart fordømme ministerens ord og handlinger. Slike besøk oppmuntrer til terror, legger Ayalon til.

Fredag 3. sep. 2010 kl. 13.00

 

 

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise