Få har hatt tro på at USAs utenriksminister John Kerrys arbeid med å få på plass nye fredssamtaler mellom PA og Israel ville gi resultater. Men sist uke kom nyheten om at samtalene trolig vil finne sted i nær framtid, men at detaljer gjenstår før partene er enige om grunnlaget for samtalene.
På tross av at PA-president Mahmoud Abbas’ talsmenn benektet søndag at en avtale om forhandlinger er nært forestående, er de fleste nå overbevist om at nye samtaler vil finne sted. Om PA skulle stikke kjepper i hjulene for samtaler som amerikanerne har offentliggjort, ville det vært uheldig PR.
Politisk sprengstoff
I en israelsk regjering hvor alliansen mellom Yesh Atid og Bayit Yehudi har sterk makt i de fleste andre saker, er fredsprosessen en potensiell politisk «bombe» for koalisjonen. Senest mandag rapporterte Jerusalem Post at Bayit Yehudi-leder Naftali Bennett krever folkeavstemning rundt en eventuell avtale, for å i det hele tatt stemme for statsbudsjettet i Knesset. Partiet er motstandere av en tostatsløsning, men vil bøye seg for folkets vilje.
For å forhindre totalt kaos i regjeringen har statsminister Benjamin Netanyahu gitt beskjed om at enhver avtale som blir spikret av ham og diplomatiminister Tzipi Livni, må godkjennes av folket. Livni selv er svært ideologisk opptatt av å få på plass en fredsavtale og er derfor kritisk til dette, forklarer hun til Times of Israel.
– Folket valgte oss for å ta tøffe beslutninger. Den eneste virkelige folkeavstemningen er Knesset-valget, mener hun.
Folkeavstemning også for PA
I likhet med andre krefter som er sterke forkjempere for en tostatsløsning i Israel, frykter hun nok at tanken om en folkeavstemning hengende over seg, gjør at hun får mindre handlingsrom i forhandlingsprosessen. Leder for regjeringspartiet Israel Beiteinu, Avigdor Lieberman, er selv skeptisk til om en fredsavtale er mulig å oppnå, men er like skeptisk til tanken om en folkeavstemning om saken.
– [En folkeavstemning er en måte] beslutningstakere kan løpe fra ansvaret, er hans oppfatning.
Mandag meldte også Abbas at en folkeavstemning trolig også vil bli løsningen på palestinsk side, skulle han og Jerusalem klare å komme til enighet. Israel skal samtidig være i ferd med å sette 82 palestinske fanger ut av fengsel, for å oppfylle dette forhåndskravet PA har til forhandlingene.
– Hemmelighold avgjørende
USA-korrespondent i Times of Israel, Haviv Rettig Gur, mener det er én ting som er viktigere enn alt annet, skal fredssamtalene mellom PA og Israel lykkes: Hemmelighold. Et eksempel han trekker fram som avgjørende, er spørsmålet om hvilken part som «gav etter» for å få på plass forhandlinger. Rapportene i mediene spriker fra at Netanyahu aksepterte forhandlinger basert på 1967-linjen, til at Abbas gav opp dette kravet.
Et annet punkt der hemmeligholdet har lykkes, er i spørsmålet om Israel aksepterte en «taus» byggestans eller ikke. Denne «forvirringen» er helt nødvendig, mener Rettig Gur, for at ingen av partene skal tape ansikt politisk. Derfor er det avgjørende at det samme hemmeligholdet vedvarer så lenge forhandlingene måtte pågå.
Israel og PA «presses til samtaler»
En annen israelsk korrespondent, Jerusalem Posts Herb Keinon, har en annet utgangspunkt i tolkningen av situasjonen. Han mener amerikanerne «presser partene» inn i forhandlinger ingen av dem egentlig ønsker, fordi Washington ønsker fred mer enn dem selv.
– Det er mange tegn som tyder på at de ikke ønsker dette. I Israel har sentrale medlemmer av koalisjonen, eksempelvis Bayit Yehudi, Israel Beiteinu og deler av Likud, som ikke har nølt med å uttrykke sin motstand mot en tostatsløsning. Og på den palestinske siden møttes lederskapet i PLO og Fatah […] og bestemte seg for å avslå Kerrys plan. […] Det er verdt å spørre seg om det er bra å tvinge parter inn i noe som ingen av dem ønsker, eller er rede til å gjøre, undrer han seg.
