12. februar leverte MIFF våre forventninger til regjeringen i et møte i Utenriksdepartementet. Den ene av forventningene blir nå med ett veldig aktuell, etter at PLO har valgt å søke om at «Palestina» skal bli tatt opp som medlemsstat i en rekke FN-organisasjoner og internasjonale konvensjoner.
MIFF skrev i notatet til utenriksminister Børge Brende:
«MIFF forventer at regjeringen stemmer imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av nye internasjonale organisasjoner så lenge palestinerne står fast på å avvise Israel som jødisk stat.»
Det er det siste som nå er aktuelt. PLO står knallhardt fast på å avvise at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall, og har også fått full støtte for dette fra Den arabiske liga.
Samtidig som PLO vil ha bort verdens eneste jødiske stat, arbeider de hardt for å få anerkjennelse for en arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 57.
Vi gjengir fra notatet vi overleverte til regjeringen:
PAs Basic Law ble vedtatt av palestinernes lovgivende forsamling i 1997 og ratifisert av daværende PA-president Yasser Arafat i 2002. Siden har loven gjennomgått to endringer. I lovens introduksjon leser vi om ”det nasjonale hjemland Palestina”, og ”retten til å etablere en uavhengig palestinsk stat, med Jerusalem som hovedstad, under lederskapet til Palestinernes Frigjøringsorganisasjon [PLO], den eneste legitime representanten til det arabisk palestinske folk hvor de enn måtte befinne seg”. Loven har videre slike artikler:
Art. 1: ”Palestina er en del av den større arabiske verden, og det palestinske folk er en del av den arabiske nasjon. Arabisk enhet er et mål som det palestinske folk skal arbeide for å oppnå.”
Art. 4: ”1. Islam er den offisielle religion i Palestina. Respekt for helligheten til andre guddommelige religioner skal bli opprettholdt. 2. Prinsippene for islamsk sharia skal være den grunnleggende kilde for lovgivningen. 3. Arabisk skal være det offisielle språket.”
De palestinske lederne som har vedtatt denne Basic Law om Palestina som en arabisk og muslimsk stat, avviser samtidig bestemt at Israel skal kunne være en jødisk stat. De krever anerkjennelse av en arabisk stat nummer 23 og en muslimsk stat nummer 57 (”Staten Palestina” har vært medlem i Organization of the Islamic Conference siden 1969), men nekter Israel retten å kunne være et nasjonalt hjemland for jøder.
Senest 2. februar 2014 gjentok PA-president Mahmoud Abbas dette i intervju med New York Times. ”On recognition of Israel as a Jewish state, Mr. Abbas said, ’This is out of the question.’”
Vi tar for gitt at regjeringens støtte til opprettelse av Palestina ved en ”fremforhandlet løsning” er en støtte til Palestina som et nasjonalt hjemland for arabiske palestinere, slik PAs Basic Law slår fast.
En balansert holdning må derfor være å gi støtte til Israel som et nasjonalt hjemland for jøder. ”Palestinerne må anerkjenne at Israel vil forbli en jødisk stat,” sa president Barack Obama da han talte i Jerusalem 21. mars 2013. Palestinerne trenger også å høre dette fra sine europeiske venner.
Når vi ser hvordan ulike etnisk-religiøse grupper behandler hverandre i arabiske land i dag (Irak, Syria, Libya, Jemen, Libanon etc.), blir det enda klarere enn før at også jødene trenger en stat hvor de kan være i flertall og forsvare seg selv.
Å støtte Israel som et nasjonalt hjemland for jøder har tett sammenheng med å avvise ”rett til å vende tilbake” for millioner av 1948-flyktningenes etterkommere. Det innebærer en aksept for at demokratiet Israel selv kan bestemme sine innvandringsregler og avvise palestinernes krav som vil gjøre slutt på Israel som en stat med jødisk flertall.
MIFF forventer at regjeringen
- gjør det tydelig overfor palestinsk og arabisk side at Norge krever anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.
- stemmer imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av nye internasjonale organisasjoner så lenge palestinerne står fast på å avvise Israel som jødisk stat.
