Drapsdømt terrorleder er populær presidentkandidat

Dersom de palestinske selvstyremyndighetene hadde avholdt presidentvalg i dag, og drapsdømte Marwan Barghouti hadde fått stille til valg, ville Barghouti fått større oppslutning enn både Mahmoud Abbas fra Fatah og Ismail Haniyeh fra Hamas.

Den portretterte mannen på sikkerhetsbarrieren mellom Jerusalem og Ramallah er den fem ganger drapsdømte terrorlederen Marwan Barghouti. Han er en populær presidentkandidat. (Foto: Wikimedia Commons.)
Den portretterte mannen på sikkerhetsbarrieren mellom Jerusalem og Ramallah er den fem ganger drapsdømte terrorlederen Marwan Barghouti. Han er en populær presidentkandidat. (Foto: Wikimedia Commons.)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Dersom Marwan Barghouti, Mahmoud Abbas og Ismail Haniyeh stilte som presidentkandidater, ville Barghouti vunnet valget med 36 prosent oppslutning, mens Hamas’ nylig avgåtte regjeringsleder på Gaza ville fått 33 prosent og Abbas bare 28 prosent. 75 prosent av befolkningen i de palestinske områdene ville ha valgt å stemme ved et slikt valg.

Dette kommer frem i en fersk meningsmåling gjort blant palestinere på Vestbredden og i Gaza. Undersøkelsen ble utført av Palestinian Center for Policy and Survey Research 5.-7. juni, bare få dager etter innsettelsen av den palestinske samlingsregjeringen.

 

Funnet skyldig i fem drap

Marwan Barghouti var en av lederne for opprørene under både den første og den andre intifadaen. Under den andre intifadaen var han leder for Tanzim, Fatahs militante fløy. Ifølge israelske myndigheter hadde han også en høy stilling i Al-Aqsa Martyrbrigader, som sto bak en rekke selvmordsaksjoner og andre terrorangrep mot Israel.

Barghouti ble arrestert av israelske sikkerhetsstyrker i 2002, og i retten ble han dømt for drap på totalt fem personer. Han ble av retten funnet skyldig i fire terrorangrep: Et angrep i Ma’ale Adumim i juni 2001 der en gresk munk ble drept, et angrep på en bensinstasjon i Givat Ze’ev i januar 2002, et angrep på fiskemarkedet i Tel Aviv i mars 2002 og en bilbombing i Jerusalem. Han soner fem livstidsdommer for drapene. Selv sier han at han ikke anerkjenner dommen, fordi han ikke anerkjenner det israelske rettsvesenet.

 

En av tre stemmer på Hamas

Dersom det ble avholdt presidentvalg i dag uten Barghouti som kandidat, og valget sto mellom Abbas og Haniyeh, ville Abbas ha vunnet. Den nåværende PA-presidenten ville ha fått 53 prosent oppslutning, og Hamas’ kandidat ville ha fått 41 prosent. 67 prosent ville ha deltatt i valget.

I et eventuelt presidentvalg der Haniyeh og Barhouti var kandidatene, ville Barghouti ha vunnet med 58 prosent, mens Haniyeh kun ville ha fått 38 prosent.

Dersom det i dag ville ha blitt holdt palestinsk parlamentsvalg der alle partier fikk lov å delta, ville 32 prosent ha stemt på Hamas, mens 40 prosent ville ha stemt på Fatah og ni prosent til sammen på andre grupperinger. 19 prosent er usikre på hva de ville ha stemt. 74 prosent ville ha deltatt i et slikt valg.

71 prosent av palestinerne ønsker at Hamas skal delta i både president- og parlamentsvalget som planlegges.

 

Bare halvparten har tro på PA

62 prosent sier de har tro på at forsoningen mellom Fatah og Hamas vil lykkes og bli varig, mens 34 prosent tror samarbeidet ryker igjen. Optimismen er størst i Gaza, der 74 prosent har tro på enheten. På Vestbredden er det kun 54 prosent som sier det samme.

Forsoningsavtalen har bedret befolkningens oppfatning av de palestinske selvstyremyndighetene, antyder undersøkelsen. For tre måneder siden var det bare 25 prosent på Vestbredden og i Gaza som mente at PA var til gode for folket. Nå er det halvparten av befolkningen som mener dette, mens 45 prosent sier de mener PA er en byrde for det palestinske folket.

 

Støtter ensidig diplomati fremfor mer terror

Når det gjelder den videre strategien for å oppnå en palestinsk stat, viser undersøkelsen at det er større oppslutning blant palestinerne om ensidige statsbyggende tiltak enn om en ny væpnet intifada.

76 prosent støtter forslaget om å anmelde Israel til den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser (International Criminal Court), selv om det skulle medføre full kollaps i selvstyremyndighetene. Hele 81 prosent vil at den palestinske regjeringen skal søke medlemskap i flere internasjonale institusjoner, og dermed fortsette å gå alene i retning FN, uten å ha fremforhandlet en løsning med israelerne.

Et flertall på 69 prosent sier de støtter ikke-voldelige alternativer, og 59 prosent sier de ville motsette seg en ny væpnet intifada.

62 prosent mener de væpnede gruppene i Gaza bør oppløses, men bare 19 prosent mener dette er noe som bør skje umiddelbart. Samtidig sier 42 prosent at de tror Hamas har den beste strategien for å oppnå en palestinsk stat, mens 39 prosent tror Abbas har de beste løsningene.

50 prosent sier de er fornøyde med innsatsen til den sittende presidenten Mahmoud Abbas.

 

Knapt flertall for tostatsløsning

54 prosent sier de vil motsette seg ethvert forsøk fra FNs sikkerhetsråd på å fastslå grenser for en tostatsløsning. Et knapt flertall på 54 prosent sier ja til en tostatsløsning, men 61 prosent av alle respondentene svarer at en tostatsløsning ville være upraktisk. Tostatsløsningen har 58 prosent oppslutning på Vestbredden, men bare 47 prosent i Gaza.

Et flertall på 59 prosent tror døren til nye forhandlinger fortsatt vil være åpen til tross for innsettelsen av den Hamas-støttede samlingsregjeringen. 53 prosent tror at den nye regjeringen vil etterkomme Midtøsten-kvartettens krav om anerkjennelse av Israel, aksept av tidligere inngåtte avtaler, og avstandstaken fra vold, mens 42 prosent avviser dette.

 

Utbredt korrupsjon og manglende frihet

25 prosent av respondentene sier de har en grunnleggende positiv opplevelse av levekårene i Gaza, mens 52 prosent sier de lever under dårlige eller svært dårlige tilstander.

På Vestbredden er det 33 prosent som opplever levekårene som positive, mens 37 prosent sier de lever under dårlige eller svært dårlige kår.

81 prosent av palestinerne oppfatter at det pågår utbredt korrupsjon i PAs institusjoner.

25 prosent hevder det finnes pressefrihet på Vestbredden, og 40 prosent mener det finnes en viss grad av pressefrihet.

I Gaza sier 16 prosent at det er pressefrihet, mens 36 prosent mener de har pressefrihet i en viss grad.

32 prosent av befolkningen på Vestbredden mener de er frie til å kritisere sine myndigheter uten å ha noe å frykte. 28 prosent av befolkningen i Gaza mener det samme.

41 prosent av befolkningen i Gaza sier de forsøker å emigrere til andre land, mens 24 prosent av palestinerne på Vestbredden sier det samme.

 

Velger heller stat enn frihet

På spørsmål om hva som er det viktigste målet for palestinerne i dag, er det 46 prosent som svarer at det er å ”avslutte den israelske okkupasjonen av områder fra 1967, og bygge en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza, med Øst-Jerusalem som hovedstad”.

30 prosent mener det fremste målet må være å sikre 1948-flyktningenes rett til å vende tilbake, et krav som ville gjøre slutt på Israel som jødisk stat.

15 prosent mener det viktigste målet er å bygge et mer islamsk samfunn.

Bare ni prosent sier det viktigste målet er å etablere et demokratisk politisk system som respekterer palestinernes frihet og rettigheter.

 

Fattigdom er det største problemet

På spørsmål om hvilket problem man opplever er størst for det palestinske samfunnet i dag, svarer 32 prosent at det er utbredelsen av fattigdom og arbeidsledighet som er øverst på listen.

26 prosent mener det er den israelske ”okkupasjonen” og bosetningene som er verst.

23 prosent ser på korrupsjon i offentlige institusjoner som det største problemet.

15 prosent mener det er blokaden og de stengte grensene mot Gaza som er det verste problemet.

1.270 palestinere på Vestbredden og i Gaza deltok i undersøkelsen, som har en statistisk feilmargin på tre prosent.

Ynetnews.com og Jerusalem Post har omtalt undersøkelsen, som ble presentert under Herzliya-konferansen denne uken.