Hun lurer på når samlingsregjeringen vil gå i luften. Vil det bli etter det første store terror-angrepet, som heller ikke den nye regjeringen vil ha et passende svar til? Eller kanskje det skal enda mindre til, kanskje det er nok med kampen om makt, eller at partiene (noen er bitre fiender fra før) angriper hverandre på vanlig måte?
Hun mener at det er opportunisme og maktsyke som har fått politikerne til å gå inn i denne brede, enorme, altomfattende regjeringen, som kveler alt med sin «bjørne-omfavnelse» og dreper det skrøpelige grunnlaget for Israels begynnende demokrati.
Regjeringen Sharon er et supermarked, et Babels tårn hvor det tales 1.000 ulike språk. Det eneste de har felles, er makt. Med så mye ulikt samlet, blir alle verdier og all ideologi, alle prinsipper og all tro borte fra regjeringen.
Det er billigsalg av standpunkter og meninger i bytte for en regjeringstaburett og en departementsbil. En regjering som kan inneholde både Rehavam Ze’evi [som vil «oppmuntre» araberne til å flytte bort fra Israels land] og Shimon Peres, signaliserer bare en ting: Det er slutt på verdier og prinsipper.
Koalisjonsavtalene og regjeringens retningslinjer er like vage som Sharons valgkamp. Alt blir åpent for tolkninger og gir stor handlefrihet, men forhindrer at noe parti kan komme med klare uttalelser. Det er ingen klare mål, andre enn å holde sammen på et vis ut valgperioden (til 2003).
Det eneste partiet som ikke har gitt opp noen prinsipper og som vant det store loddet, er Shas [et ultraortodokst parti, vesentlig for jøder med bakgrunn i arabiske land. Forfatteren anser dette som en sterkt negativ faktor].
Grunnen til at et stort flertall støtter en slik samlingsregjering, er følelse av usikkerhet, av skuffelse over det politiske systemet. Politikken har skuffet fordi den har vært så skitten og svak. Det er fare for at mange av dem som støtter samlingsregjeringen, heller ville hatt en sterk konge eller en diktator.
En sak er at regjeringen er altfor stor, noe som fører til at det blir brukt en masse unødige penger. Enda verre er det at likegyldigheten og prinsippløsheten fører Israel i unnabakke. Det er allerede skjedd. Samfunnsforhold som tidligere ble oppfattet som skandaløse, er nå normale, og ingen sier et ord.
[Forfatteren nevner det ikke, men Avigdor Lieberman (minister for nasjonal infrastruktur) er under etterforskning for vold mot barn. Og miljøvernminister Tzachi Hanegbi (bildet) var under etterforskning for korrupsjon. Saken ble avsluttet, så nær regjeringsdannelsen at noen fant det påfallende, fordi «bevisene ville ikke holde i retten». Tidligere hadde det nok vært umulig å bli minister under slike forhold.]
En annen side av saken er at når så mange sitter i regjeringen, vil det svekke debatten i Israel og føre til en taushets-kultur.
Oversikt over Sharon-regjeringen
Relaterte saker:
Regjeringen Sharon
BAKGRUNN: Sharon fikk den forsvarsministeren han ønsket seg.
Rabbiner Michael Melchior er statssekretær i utenriksdepartementet.
Flere artikler:
Jødisk påskefeiring
SYMBOLIKK: Ifølge jødisk tradisjon er vanlig, gjæret brød i påsken et symbol på synden. På samme måten som en jøde strever for å få ut alt syret brød av hjemmet sitt under påsken, skal en streve for å få synden vekk fra sitt liv.
Ritualmord
USANT: Vi trenger nesten ikke si at beskyldningen om ritualmord aldri noen gang er blitt bevist.
Religion i Israel
KOSHER: Mat som oppfyller alle de religiøse reglene i den jødiske tro, er kosher.
Jødene i Egypt
DISKRIMINERING: Kalifen Al-Hakim bestemte at jødene skulle gå rundt med bjeller, slik at ingen skulle være i tvil om hva slags foraktede mennesker som kom.
Erstatninger i Østerrike
OPPGJØR: I dag er det 8-10.000 jøder i Østerrike. Noen få av dem stammer fra de ca. 450 jødene som overlevde krigen i Østerrike og valgte å bli boende. Resten har flyttet til Østerrike etter krigen.
Endringer i valgsystemet
INDIREKTE: Nå er Israel gått tilbake til vanlig parlamentarisme. Neste gang det blir valg, velges bare Knesset, og så blir regjeringen sammensatt ut fra hvem som kan få et flertall av medlemmene der bak seg.
Arabisk etterretning i Tyskland
AVSLØRER: Blant de landene som har vært aktive for skaffe seg deler og ekspertise til atomvåpen, biologiske, kjemiske eller konvensjonelle våpen, er Libya, Sudan, Iran, Irak, Syria, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea.
Frigjøringshær for Jerusalem
SADDAM: Irak har startet oppbyggingen av en «Jerusalem-hær», som skal frigjøre byen fra israelsk styre.
Flere palestinere enn jøder
2050: Ifølge tall fra FN vil antallet palestinere som bor i området vest for Jordan-elven være større enn antallet jøder i år 2050. Befolkningen i Irak vil øke med 132 prosent i perioden.
Antisemittisme i Pakistan
«Nesten alt som skjer, som f. eks. at prisene stiger, kan føres tilbake til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Og de er det samme som USA. Og hvem kontrollerer USA? Det gjør jødene.»
En myte sprekker
EGYPT: President Mubarak har latt offentliggjøre et intervju med Sa’ad Eddin Shazli, som var øverstkommanderende for de egyptiske styrkene under Yom Kippur-krigen i 1973. Shazli innrømmer at 10 dager inne i krigen var hans styrker på flukt, selv om de hadde fordelen av overraskelse i starten. – Egypterne har trodd de vant krigen.
Røttene til kapitulasjon
– Å kutte av forbindelsen til røttene er nettopp et av hovedmålene til branja, den venstreorienterte «klikken» som dominerer Israels intellektuelle liv og som har innflytelse på alle felter: Utdanning, militæret, rettsvesenet. De betrakter jødedommen en fiende i seg selv, skriver Jonathan Rosenblum i Jerusalem Post.
Å dolke folk i ryggen
Parti-kulturen i det israelske arbeiderpartiet har blitt forsuret av en «åtterbande» med personer som Yossi Beilin og Avraham Burg i spissen. Uten å ta hensyn til noe, har de kjempet seg frem til maktposisjoner i partiet. Rabin advarte mot dem, og nektet for eksempel i månedsvis å møte Avraham Burg.
