Intervju med Ariel Sharon

Sharon har tidligere sagt at det nesten er en atmosfære av borgerkrig i Israel pga. tilbaketrekningen fra Gaza og deler av Vestbredden. Men når de endelige vedtakene nå er fattet i Israels nasjonalforsamling Knesset, tror Sharon at dialog vil være mulig, og at det ikke blir alvorlige forstyrrelser. Bosetterne er fornuftige folk som har utrettet mye positivt, sier han.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.
22. april 2005 hadde Jerusalem Post et langt intervju med statsminister Ariel Sharon. Intervjuerne var David Horovitz (sjefredaktør) og Herb Keinon. Det følgende er noen av poengene i det Sharon sa, fritt gjengitt.

Sharon har tidligere sagt at det nesten er en atmosfære av borgerkrig i Israel pga. tilbaketrekningen fra Gaza og deler av Vestbredden. Men når de endelige vedtakene nå er fattet i Israels nasjonalforsamling Knesset, tror Sharon at dialog vil være mulig, og at det ikke blir alvorlige forstyrrelser. Bosetterne er fornuftige folk som har utrettet mye positivt, sier han.

Krav til palestinerne
Under sitt besøk i USA nylig var Sharon og amerikanerne enige om at palestinerne må slutte helt med terror, vold og oppfordring til vold. Terrorgruppene må bli oppløst og deres våpen må konfiskeres. Våpensmuglingen må ta slutt. Det må også bli slutt på at de får produsere raketter og andre våpen. Det palestinske styrets sikkerhetsapparat må reformeres seriøst. Det må gjøres seriøse forsøk på å utdanne [palestinerne] til fred. Først etter alt dette er det mulig å gå videre med “veikartet”. Før det har skjedd, vil israelerne ikke gjøre en eneste innrømmelse.

Terror etter tilbaketrekningen?
Sharon ser ikke for seg at israelske bakkestyrker skal måtte vende tilbake til Gaza. Dersom det blir terror fra palestinerne (for eksempel i form av Kassam-raketter) etter at israelerne har trukket seg tilbake, vil det bli besvart meget hardt. Men Sharon har lovt den palestinske lederen Abbas at hvis det er rolig fra palestinsk side, vil det være rolig også fra den israelske siden.

Bosetningene
Israels standpunkt er at de store jødiske bosetningsblokkene vil bli beholdt som en del av Israel, og det må være åpen forbindelse mellom dem og Israel, siden det er for farlig om jøder må reise gjennom arabiske områder. (Se artikkelen Beholde bosetninger) Planen om å bygge bosetninger mellom Jerusalem og Ma’aleh Adumim vil være aktuell i flere år, og israelerne vil ta den opp igjen med amerikanerne, sier Sharon.

Amerikanerne har hele tiden vært imot israelske bosetninger på Golan, i Gaza og på Vestbredden. Det gjelder fremdeles. De sier at bosetningene er meget problematiske for araberne og europeerne. Men denne uenigheten er ikke så viktig at den får skade det gode forholdet mellom USA og Israel. Til syvende og sist er bosetningene fakta på bakken, sier amerikanerne.

I tillegg sier amerikanerne at de palestinske flyktningene må bosettes utenfor Israel. Det er første gang på 55 år amerikanerne sier det. De sier også at Israel må ha grenser som kan forsvares.

Den israelske regjeringen har ikke begynt å arbeide med å avgjøre nøyaktig hvilke områder på Vestbredden som Israel vil forlange å beholde i en varig løsning. Det vil bli drøftet i forhandlingene som kommer når partene en gang blir i stand til å gjennomføre “veikartet”. Betingelsene for det er allerede nevnt. Hvis palestinerne ikke oppfyller dem, vil det ikke bli noe mer enn den kommende tilbaketrekningen.

Abbas
Sharon håper at palestinernes leder, Mahmoud Abbas, ønsker å skape ro. Men det er ikke det som skjer. Abbas har 30.000 væpnede soldater i Gaza. Men han har ikke stanset våpensmugling og våpenproduksjon. Han har ikke gjort seriøse arrestasjoner og ikke en gang begynt på å oppløse terrororganisasjonene. Tvert imot: Under et møte i Egypt har han undertegnet en avtale med terroristene hvor han lover at han ikke vil inndra våpnene deres og ikke oppløse dem. Det vil gjøre det meget vanskelig for ham å nå fram til veikart-fasen [hvor reelle forhandlinger kan begynne].

Sharon mener at Abbas gjorde en stor feil da han gikk med på gi terrororganisasjonene politisk status og dele makt med dem. Han frykter at Europa vil slutte med å regne Hamas som en terrororganisasjon.
Sharon unnlater å svare på om Israel kan forhandle med det palestinske styret hvis de fleste i det palestinske parlamentet blir fra Hamas ved sommerens valg.

Sharon ser fremdeles på Abbas og på situasjonen med en viss grad av optimisme. Han mener at Abbas ønsker en avtale. Men det er ting han må gjøre først, som nevnt.

Dersom det er mulig å nå en fredsavtale, vil Sharon gjøre “smertefulle innrømmelser”. Det er smertefullt fordi det dreier seg om områder som er det jødiske folkets vogge. Men han vil ikke gjøre noen innrømmelser som angår Israels sikkerhet.

Bush
Under Sharons besøk i USA gjentok Bush sin støtte til Israels rett til selvforsvar, rett til sikkerhet, grenser som kan forsvares, Israels rett til å beholde avskrekkingsevne mot alle mulige trusler. I en varig løsning er det nødvendig at de store [jødiske] bosetningsblokkene vil bli værende under israelsk kontroll, og [det palestinske] flyktningeproblemet vil bli løst utenfor Israel.

En forutsetning for en politisk prosess er at det palestinske styret oppløser terrorgruppene. Veikartet gjelder ikke før palestinerne har oppfylt betingelsene. Det mener amerikanerne også.

Bosetterne
Sharon forstår bosetterne som kritiserer ham for å ha brutt sine valgløfter. Det er også en kritikk i Israel om at hele bosetningsforetaket var sløseri med midler og generelt skadelig. Sharon er kommet til det standpunktet han inntar nå ved å se framover mot de problemene som ligger foran Israel i årene som kommer. Hans svar til bosetterne er: Vi hadde en drøm. Vi kan ikke nå den fullt ut. Men vi har oppnådd mye. Det var ikke bortkastet. Sharon gjør det han kan, sier han, for å redde så mye som mulig på Vestbredden. Prosessen er et resultat av en avtale [med amerikanerne] som har gitt Israel mye. Uten en tilbaketrekning fra Gaza ville Israel være utsatt for et meget sterkt press. I dag er det ikke noe press [fra USA].

Russland
Russland selger våpen [blant annet luftvern-raketter] til Syria. Israel er opptatt av at disse våpnene ikke skal komme i hendene på terror-organisasjoner. Sharon og Putin har et godt forhold. De snakker russisk sammen. [Sharon er født i Israel, men hans foreldre kom fra Russland.] Russland er ikke bare et land, men et “kontinent” med 147 millioner innbyggere.

Iran
Et Iran med atomvåpen vil være en stor trussel mot Israel, men også mot resten av verden. Iran arbeider nå for å sikre seg raketter med en rekkevidde på 3500 km. Det er en fare både for Europa og USA. Israel kan ikke ta noe spesielt ansvar for å forhindre at Iran får atomvåpen. Det er et problem for hele den frie verden. Sharon er bekymret fordi han nå hører europeere si at det ikke vil nytte å hindre det, Iran vil få atomvåpen før eller siden. Det er skremmende. Iran er et land hvor de moderate snakker om å ødelegge Israel og det jødiske folket.

I tillegg til alt det andre forsøker Iran å mobilisere den arabiske minoriteten i Israel til terrorhandlinger. Det er få de lykkes med, men antallet er økende.
Sharon kan av og til fristes til å være bekymret. Men når han ser på det som allerede er oppnådd, får han mot til å fortsette.

Forrige artikkelDe siste syriske styrkene er ute søndag
Neste artikkelTidligere president Ezer Weizman er død
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -