For og imot antiboikott-loven

En såkalt “antiboikott-lov” ble vedtatt i Knesset 11. juli. Etter en langvarig og skarpt ordskifte, ble loven vedtatt med stemmetallene 47 mot 38.

Den nye loven gir parter som blir skadelidende av boikott adgang til å reise sivilt søksmål mot israelske personer og organisasjoner som oppfordrer til økonomisk, kulturell eller akademisk boikott mot Israel, israelske institusjoner eller områder under israelsk kontroll. Dersom retten finner at oppfordring til boikott er gitt med overlegg, og har medført skade, skal retten skjønnsmessig fastsette et erstatningsbeløp.

Loven instruerer finansdepartementet til å utarbeide retningslinjer for å kunne utestenge selskap som støtter boikott, eller deltar i boikott, fra offentlige anbud.

Loven gir også finansministeren og justisministeren adgang til å frata organisasjoner som støtter eller deltar i boikott skattefordeler, tippemidler og noen andre støtteordninger.

Lovens intensjon
Intensjonen bak loven er klar:

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

– Loven sier at dersom du skader meg [med boikott], har jeg rett til å be om erstatning, og dersom du boikotter staten Israel, trenger du ikke forvente å motta noen fordeler fra den, forklarer Ze’ev Elkin. Likud-politikeren har vært en av hovedpådriverne for loven.

– Loven skal ikke gi noen munnkurv, men beskytte innbyggerne i Israel, sier Elkin. Personlig omtaler han loven som ble vedtatt som en “vegetarrett”. Personlig skulle han ønsket seg mer “kjøtt” i loven, med tøffere konsekvenser for boikottaktivistene.
Elkin mener det er viktig å stanse kravene om boikott fra Israel som kommer fra “vår egen midte”, siden “de gjør det vanskelig å bekjempe oppfordringer til boikott i utlandet”.

Behandlingen i Knesset
Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Ehud Barak var ikke til stede ved avstemningen, men lovforslaget ble i utgangspunktet støttet av regjeringen og høyrepartiet National Union. Knesset-ordfører Reuven Rivlin avstod fra å stemme. Loven ble vedtatt til tross for at flere representanter fra Shas-partiet og Baraks Uavhengighetsparti ikke var til stede ved avstemningen.
Flere representanter fra Kadima, det største opposisjonspartiet, var heller ikke til stede. Otniel Schneller i Kadima mener partiet burde ha støttet lovforslaget, og holdt seg derfor borte fra avstemningen for å unnslippe partipisken.

– De som er motstandere av loven med merkelige uttalelser om demokrati, legitimerer den internasjonale trenden med boikott av Israel i akademisk, kulturell og økonomisk sektor, og skader dermed legitimiteten til det israelske demokratiet og jødiske moral, sier Schneller.

Kadima-partiet vurderer å straffe Schneller og Yulia Shamalov-Berkovich fordi de ikke bøyde seg for partipisken, og ikke deltok for å stemme mot loven.

Kan bli stanset av Høyesterett
Den nye loven vekket intens debatt i Israel allerede da den gikk gjennom de første rundene av behandling i Knesset. I løpet av behandlingen er ordlyden blitt noe endret, men motstanderne lover å fortsette kampen også etter gårsdagens vedtak. Flere menneskerettighetsorganisasjoner sier de vil klage loven inn for Høyesterett. Flere lover fra Knesset er tidligere blitt stanset av Høyesterett.

Eksempler
Den israelske høyresiden innfører loven etter flere ferske boikottaksjoner som de er blitt provosert av. Et eksempel er gruppen israelske artister som åpent sier de vil boikotte kultursenteret i Ariel, en bosetningsblokk på Vestbredden. Noen akademikere på ytre venstrefløy sier at de ikke vil undervise i noen bosetninger. Lovens talsmenn sier artistene og akademikerne gjerne må boikotte, men da trenger de heller ikke motta lønn av staten. Et annet eksempel er israelske entreprenører som skal delta i utbyggingen av den palestinske byen Rawabi, som i den forbindelse har forpliktet seg til å ikke bruke materialer produsert i israelske bosetninger. Slike bindinger må de gjerne gjøre, men da kan de, med den nye loven, risikere å bli utestengt når israelske myndigheter legger ut prosjekter på anbud.

Svært få israelere, også blant de som tilhører den mest radikale venstresiden, har støttet de internasjonale oppropene fra sine politiske allierte i Europa om generell boikott av Israel. Likevel har den lille minoritetens stemme vært betydelig. Nå kan de risikere å komme i alvorlige økonomiske problemer dersom de fortsetter sin aktivitet. Inntil den nye loven eventuelt skulle bli satt ut av effekt i Høyesterett, vil alle israelere som kjemper for boikott risikere sivile søksmål fra personer eller instanser som blir skadelidende. Hvilke erstatninger eller bøter som må betales, må avgjøres i rettssystemet.

Ingen skattepenger til boikott-tilhengere
Yoaz Hendel forsvarer loven i en artikkel i Yedioth Aharonoth 10. juli. Er det virkelig nødvendig å forklare hvorfor staten Israel vil protestere mot dem som ønsker å boikotte den? Er det nødvendig å forklare hvorfor et demokrati må støtte eller subsidiere de som kjemper for boikott av eget land? spør Hendel.

Hendel og andre støttespillere for loven synes ikke det er riktig at staten Israel skal gi økonomisk støtte til organisasjoner og institusjoner som samtidig oppfordrer til boikott av staten.

– De som hevder det er lovlig å starte boikotter og protestaksjoner i en demokratisk stat har rett. Men en demokratiske rett er ikke det samme som rett til å bli finansiert av skattebetalernes penger, skriver Hendel.

– De som lytter til lovens motstandere, kunne feilaktig komme til å tro at demokratier bare skal oppmuntre dem som kjemper mot dem og oppfordrer til å boikotte dem eller utslette dem, skriver han. Hendel mener det er på sin plass med en lov som beskytter statens interesser.

Avviser loven
Bradley Burston i Ha’aretz er av en helt annen oppfatning. “Da Knesset vedtok boikott-loven mandag kveld, endret det historien til staten Israel,” skriver han. Burston mener terskelen til israelsk fascisme er passert dersom denne loven blir bekreftet at høyesterett. Han lister opp hva som er feil med loven.

1. Begrenser politisk ytringsfrihet på ulike måter, og skaper betydelig – og farlig – presedens. Den gir enkeltpersoner og enkeltgrupper rett til å reise sivilt søksmål mot enhver som de kan oppkonstruere til å ha støttet en boikott mot Israel, bosetningene eller til og med en individuell israeler.

2. Loven visker ut den juridiske forskjellen mellom Israel [innenfor våpenhvilelinjene fra 1949] og bosetningene, og sidestiller målrettet boikott mot bosetningene med skadelige handlinger mot selve staten Israel.

3. Knessets juridiske rådgiver, Eyal Yinon, har påpekt at loven kan begrense den offentlige debatten som framtiden til Vestbredden. Loven kan ramme målrettede boikottaksjoner mot bosetninger, boikottaksjoner “som har som mål å påvirke den politiske debatten i forbindelse med framtiden til Judea og Samaria, en diskusjon som har vært i kjernen av politisk debatt i Israel i mer enn 40 år”.

4. Loven kan virke lammende på organisasjoner og aktivister som jobber for fred mellom Israel og palestinerne. Søksmål kan føre dem inn i rettssalen gang på gang, og koste dem dyrt i juridisk hjelp og eventuelt bøter.

– Jeg vet ikke om noe som delegitimerer Israel mer i utlandet enn slike lover, sier Ilan Gilon, Knesset-medlem for det venstreorienterte Meretz-partiet.

Mener loven ikke vil virke
Ariella Ringel-Hoffman kritiserer den nye loven fordi den, etter hennes mening, prøver å legge lokk på debatten omkring Israels kontroll av Vestbredden. Hun mener boikott er en dum ting, for “mer enn én gang i vår to tusen år lange historie har vi vært på siden til dem som ble boikottet til døde”. Derfor kan det være rett, i gitte tilfeller, å delta i en krig mot dem som vil boikotte, argumenterer Ringel-Hoffman.

Men denne loven og dens ordlyd er dårlig, dum og vil ikke virke, fortsetter hun.

– Jeg har lov til å mene at noen av de jødiske bosetningene på Vestbredden setter staten Israels eksistens i fare. Jeg har også lov til å tenke at dersom det ikke er noe annet alternativ, bør disse bosetningene “tørkes ut”. Men jeg har ikke lov til å la noen vite at det er dette jeg tenker? Er det det som er tanken? For hvor går egentlig grensen mellom å uttrykke en mening og det som loven karakteriserer som en oppfordring til boikott? Er det greit å uttrykke seg privat i en stue, men ulovlig å skrive det på en blog?

Flere av de venstreorienterte organisasjonene som reagerer sterkest på loven, mener den er politisk motivert, og hevder “boikott av okkupasjonen er et lovlig verktøy for å protestere”. De mener loven er “fullstendig ulovlig fordi den begrenser politisk ytringsfrihet og er imot internasjonal lov”. De hevder også at den “tvinger innbyggere i Øst-Jerusalem til å samarbeide med okkupasjonen”.

Loven skal beskytte
Knesset-medlem Yariv Levin fra Likud mener venstresiden bruker skremselspropaganda mot den nye loven.

– Det er staten Israels plikt å forsvare seg selv og sine innbyggere. Tidligere var den viktigste slagmarken militær, i dag er kampen mye mer kompleks. Økonomisk styrke, akademisk utmerkelse og kulturell rikdom utgjør en vital del av makten til hver stat. Boikott-loven skal sikre den nasjonale styrken for oss alle, skriver Levin.

– Grunnleggende sett, fortsetter Levin, sikrer loven alles rett til å motta skikkelig kompensasjon for skader som man blir påført ved boikott bare fordi man bor eller arbeider på et gitt sted. Loven hindrer at de som oppfordrer til boikott mot Israel og landets innbyggere forsyner seg fra det offentliges penger og mottar finansiering på bekostning av skattepengene til de innbyggerne som blir offer for boikotten.

Likud-politikeren mener loven drar en klar grense mellom det som er legitim politisk debatt og “en utnyttelse av det israelske demokratiet for å undergrave statens suverenitet, dens økonomi eller dens akademiske institusjoner, enten de finnes i Tel Aviv, Jerusalem eller Ariel”.

Reaksjoner fra utlandet
Noen jødiske grupper i utlandet, som ellers er svært forsiktig med å kritisere Israels politiske valg, har kritisert loven. I Israel vekker det kanskje størst oppsikt at Abraham Foxman, leder for Anti-Defamation League, har sagt at loven “er unødvendig, og vil bare bringe skade til den demokratiske staten Israel”.

– Det er en trist dag for israelsk demokrati, sa Foxman til Hærens Radio.
Morton Klein, leder for Zionist Organization of America, har også erklært seg som prinsipiell motstander av loven.

– Ingen følte seg mer frastøtt av boikotten av Ariel kultursenter enn meg, men å gjøre det ulovlig? Jeg tror ikke det, sier Klein.

USAs utenriksdepartement har kommet med en uttalelse hvor de unngår å gi en direkte reaksjon på den nye loven, men sier det er et internt israelsk spørsmål. Samtidig gjentar utenriksdepartementet hvor viktig det er med ytringsfrihet, rett til å protestere og organisere seg i et demokrati. Jerusalem Post tolker uttalelsen som “en mild fordømmelse”.

 

Forrige artikkelNye rakettangrep fra Gaza-stripen
Neste artikkelFlertall av israelere støtter antiboikott-lov
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -