KOMMENTAR: I februar deltok den drusiske Knesset-representanten for Balad-partiet, Said Nafaa, i en demokratisk støttemarkering for Syria-president Bashar Assad i Israels havneby Haifa. Som kjent har Assad-regimet i Israels naboland brukt grov, dødelig vold mot sine innbyggere i over ett år, etter at den arabiske vårens protestvinder hadde nådd Damaskus.
Som resultat av sin deltakelse ble Nafaa klaget inn for Knessets etiske komité av organisasjonen Juridisk forum for Israels land. De er en gruppe advokater som støttet bosetterne da tidligere statsminister Ariel Sharon evakuerte bosetningene på Gaza-stripen.
Advokat Hila Cohen mente politikerens deltakelse i den pro-syriske demonstrasjonen brøt de etiske retningslinjene til nasjonalforsamlingen.
– Deltakelse i en samling hvis hele hensikt er å støtte en diktator som mistenkes for alvorlige forbrytelser mot menneskeheten og for å ha gjennomført massedrap av uskyldige mennesker på daglig basis for å sikre sitt regime, reflekterer ikke lojalitet til staten Israel som en jødisk og demokratisk stat, sa hun i sin forklaring.
– Ikke behagelig for øret, men fullt lov
Men Cohen skulle ikke bli hørt. Komiteen landet på at Nafaas deltakelse i demonstrasjonen var en fullt ut lovlig måte å uttrykke sine meninger på, beskyttet av ytringsfriheten. Og som formann for komiteen sitter Yitzhak Vaknin, fra Shas – partiet vestlige medier nærmest tror er både anti-fornuftig, semi-ekstremistisk og udemokratisk.
Likevel var den «anti-demokratiske» Vaknin særdeles demokratisk i sin tankegang, da han skulle kommentere den etiske komiteens beslutning. Selv om Nafaas deltakelse i pro-Assad demonstrasjonen ikke akkurat var «behagelig for øret, for å si det forsiktig», så faller det innenfor ytringsfrihetens rammer, sa han.
Enorme forskjeller
Saken viser hvordan Israel klarer å opprettholde demokratiske verdier som kan måle seg med et hvilket som helst vestlig land, i en særdeles presset situasjon med fiender fra alle kanter. Men kanskje enda tydeligere får den fram kontrasten mellom Israels prinsipielle ytringsfrihet, også støttet av religiøse Shas, og forholdene i araberverden ellers.
Mens tusenvis av uskyldige syrere er blitt slaktet ned i løpet av det siste året for å ha gjort seg «skyldig» i å tenke selv, får arabiske Knesset-representanter som er kritiske til Israel som en jødisk stat, lov til å uttale seg uten frykt for straffeforfølgelse. Mens israelske arabere frivillig kan velge om de vil delta i fredagens «Marsj til Jerusalem», skal iranske jøder bli tvunget til å protestere mot Israels eksistens.
Selv om de fleste deltakerne i fredagens protestaksjon er motivert av et hat til Israel, så er nok mange også misunnelige over at det eneste de kan protestere fritt om i sine respektive land er mot Israel. Det vil si, hvis det passer seg for myndighetene.
