– Høyesterett en trussel mot demokratiet

Forgården til den israelske høyesterettsbygningen i Jerusalem. (Foto: Shira Karp)
Forgården til den israelske høyesterettsbygningen i Jerusalem. (Foto: Shira Karp)

Det finnes nesten ikke grenser for hvilke saker Høyesterett i Israel har makt til å dømme i. De kan gjøre alt fra å danne nye og ugyldiggjøre gjeldende lover, til å stanse regjeringsvedtak som stridernmed Uavhengighetserklæringen eller menneskerettighetene. I tillegg har opptil flere palestinere opplevd å vinne fram i retten, når de har klaget på traseen til Israels sikkerhetsgjerde mot Vestbredden.

I 1992 innførte daværende president i Høyesterett, Aharon Barak, nye grunnlover, på tross av at kun en fjerdedel av Knesset støttet dem. Israel har som land aldri utformet en helhetlig grunnlov.

Hvem innfører grunnlov?
Men grunnlovsspørsmålet er nå oppe til debatt igjen. Både politikere og Høyesterett selv ønsker en grunnlov som kan beskytte menneskerettigheter og demokratiet.

Den nylig avtroppede presidenten i domstolen, Dorit Beinisch, kommenterte for kort siden sitt ønske om en ny og helhetlig grunnlov, under en tale ved Interdisciplinary Center i Herzliya. Her argumenterte hun for at både politikerne og Høyesterett selv kunne tatt på seg ansvaret med å utforme og vedta denne grunnloven.

Sovjet-liknende demokrati
Uttalelsen skaper reaksjoner hos Jerusalem Post-skribent Evelyn Gordon, i form av en kommentarartikkel. Hun reagerer kraftig på at Beinisch ønsker å erklære nye lover, uten at det har vært gjennom den valgte nasjonalforsamlingen. Dessuten mener hun Beinisch representerer en udemokratisk kultur som rår blant dommerne i Høyesterett.

– En tidligere president i Høyesterett mener at “demokratiet” er fullt ut forenlig med at ikke-valgte dommere skal utforme en grunnlov og erklære den for innført. I virkelige demokratier kreves det at grunnlovene godkjennes av folket eller deres valgte representanter. Men Beinisch foretrekker tydeligvis et Sovjet-liknende demokrati, der ikke-valgte statsrepresentanter kan ta de virkelige beslutningene, mens hele den “valgte forsamling”  er der bare til pynt, mener Gordon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Negative følger
I USA har Høyesterett mye av den samme juridiske friheten som den har i Israel. Der har landet fått bekreftet at en domstol som hasteinnfører politiske lover som passer dem, skaper store demokratiske problemer. 1 1973 bestemte nemlig Amerikansk høyesterett at selvbestemt abort skulle være en grunnlovsrett for alle borgere, selv om den nasjonale politiske debatten rundt saken på ingen måter var fullført.

I ettertid har amerikanerne slitt med et kraftig politisk skille mellom dem som er for og imot abort. I stedet for at opinionen sakte, men sikkert kunne bli overbevist gjennom en demokratisk gi-og-ta prosess, ble de overkjørt av et ikke-valgt rettssystem. Selv de som støttet domstolen den gang innrømmer i dag at vedtaket ikke var verdt det, siden det skadet landet mer enn det samlet det, hevder journalisten.

Frustrerte israelere
– Mange israelere er på liknende måte sinte over at Høyesterett hele tiden ugyldiggjør de slagene de selv har vunnet på den demokratiske arenaen. Retten har påberopt seg retten til å ugyldiggjøre regjeringsbeslutninger eller nye lover som de innfører, på nesten hvert eneste viktige saksområde som Israel står overfor: immmigrasjon, statsborgerskap, budsjettprioriteringer, familiespørsmål, ja selv militær taktikk i krigstid. Etter deres syn er det ingen saker som tilhører de folkevalgte å bestemme over, skriver hun.

I mange tilfeller ugyldiggjør ikke retten regjeringsvedtatte lover fordi de er grunnlovsstridige, men fordi dommerne selv mener de er “urimelige”, fortsetter Gordon.

– Det er en beslutning de fleste demokratier overlater til velgerne.

Demokratiet det største offer
Første offer for denne juridiske “politikken” er retten selv, som stuper i popularitet i Israel. Dessuten ødelegger det offentlig debatt, siden den tapende part føler seg overkjørt og bitter – som situasjonen i USA. Men det største offeret er uten tvil demokratiet, mener hun.

– Når folket ikke lenger føler at de har noen innflytelse over regjeringens politikk, fordi flertallet av beslutningene til slutt ender opp med å bli tatt av en gruppe ikke-valgte jurister, mister de troen på det demokratiske systemet.

Derfor, avslutter Gordon, “dersom israelere ønsker å bevare demokratiet, må innskrenking av Høyesterett [sin makt] være førsteprioritet.”



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag