Arabisk-jødisk arbeiderparti – framtidens minoritetsparti?

Dagens arabiske partier i Knesset kjører en svært konfronterende linje mot staten Israel. Det sosialistiske Da’am-partiet gir minoritetens velgere et helt annet alternativ.

Fremst i bildet: Asma Agbarieh-Zahalka, lederen for Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet Da'am. (Foto: Da'am)
Fremst i bildet: Asma Agbarieh-Zahalka, lederen for Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet Da'am. (Foto: Da'am)

– Jeg er ingen Hanin Zoabi, sier Asma Agbarieh-Zahalka, lederen for Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet (Da’am).

Hun sikter til det nåværende  Knesset-medlemmet og den kvinnelige lederen for Balad-partiet, som ofte har uttalt seg svært fiendtlig om Israel. Zoabi deltok også på Mavi Marmara-skipet som prøvde å bryte sjøblokaden av Gaza-stripen i 2010. Den israelske valgkomiteen bestemte i desember at Zoabi ikke fikk stille som listekandidat for Balad, men israelsk høyesterett gjorde om vedtaket.

Mister troen på sine egne
Den intense motstanden mot Israel som arabiske Knesset-representanter ofte har stått for, har gjort det uaktuelt for noen statsministre å trekke arabiske partier med i regjeringskoalisjoner. Fordi mange i den arabiske minoriteten opplever at deres representanter har lite politisk innflytelse, lar de være å stemme. Ved valget 22. januar er det ventet at mindre enn halvparten av araberne i Israel vil delta. Blant de som faktisk velger å benytte seg av sin borgerrett, vil kun 6 av 10 stemme på et arabisk parti. Kun 1 av 3 har noe som helst håp om at disse partiene kan gjøre noe med deres vanskelige situasjon som Israels største ikke-jødiske minoritet.

Mange av dem som stemmer på de zionistiske partiene, som Likud eller Arbeiderpartiet, eller de mener det ikke er bryet verdt å avgi stemme. Et illustrerende eksempel på arabiske partiers mangel på kompromiss- og samarbeidsvilje er kanskje det som skjedde i helgen. Da var alle partier i Knesset invitert til å undertegne en felles arbeidsplan for å forbedre arabernes rettigheter. Alle de jødisk-dominerte partiene fra sentrum og venstresiden møtte opp. Representanter for de arabiske partiene, som kanskje burde hatt aller størst interesse av saken, glimret med sitt fravær.

Anti-nasjonalistisk linje
Det arabisk-jødiske arbeiderpartiet står for en helt annerledes politisk kurs. Det var ikke i nærheten av å komme inn på Knesset ved valget i 2009, men det store mediefokuset de har fått i Israel kan kanskje endre på det i år. Den arabiske kvinnen Asma Agbarieh Zahalka og hennes jødiske medarbeidere kjemper for alle arbeideres rettigheter, uavhengig av deres etnisitet.

– Vi kombinerer en politisk agenda med en sosial en. Vårt mål er å representere jødiske og arabiske arbeidere, de arbeidsløse, kvinnene og ungdommen som settes opp mot hverandre av regjeringens “splitt og hersk”-politikk. Det er en politikk som er designet for å forhindre virkelig dialog mellom arabere og jøder i sosiale spørsmål og klassespørsmål. En dialog som kunne erstatte den nåværende nasjonalistiske, isolasjonistiske og ekstremistiske linje, mener Agbarieh-Zahalka.

Vil gi bort lønnen
Hennes parti er dermed typisk for stadig flere israelske arabere. De er skeptiske til den jødiske nasjonalismen, men har innsett to viktige ting: Israel er kommet for å bli og araberne vil aldri bli noe annet enn en minoritet. Det gjør dem mer innstilt på å kjempe for sine egne rettigheter gjennom å gjøre kompromiss. Ikke minst er de lei av den “politiske forfølgelsen” mot staten Israel, som Agbarieh-Zahalka mener Zoabi står for. Det fører ingenting godt med seg.

– Zoabi isolerer den arabiske befolkningen fra resten av samfunnet. Jeg tror på en anti-nasjonalistisk samtale som kombinerer en politisk agenda med [arbeid for] slutt på okkupasjonen, sier hun.

Agbarieh-Zahalka lover at dersom hun blir valgt inn i Knesset, vil hun gi bort mesteparten av lønnen sin til sosiale formål.

– Vi mener at folkets penger burde bli gitt tilbake til folket og at Knesset-medlemmer ikke burde tro om seg selv at de er over folket. Et Knesset-medlem burde ikke bli valgt for å sikre seg pensjonsgoder og en fet lønnssjekk […] Hvordan kan en sitte i Knesset på vegne av befolkningen og tjene 10 ganger mer enn dem som valgte dem inn, undrer Da’am-lederen.

Forrige artikkelImportøkning fra Israel for fjerde år på rad
Neste artikkelFatah dyrker drømmen om en framtid uten Israel
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no