Netanyahu vil endre valgsystemet

Statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: GPO)
Statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: GPO)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Avigdor Lieberman og Israel Beiteinu har reform av valgsystemet som sitt hovedkrav i regjeringsforhandlingene med Likud, mens det er også et sentralt ønske for Yesh Atid. Begge de to partiene mener systemet er ustabilt og trenger dype forandringer. Hovedproblemet slik de ser det er alle småpartiene som gjør regjeringene ustabile med sine særkrav. Meningsmotstandere hevder at alle valgsystemer er like ustabile og at forhandlinger mellom ulike interesser er en del av ethvert demokrati.

Likud ønsker også endringer, men er ikke tilhengere av å dele Israel inn i ulike valgkretser slik Lieberman ønsker. Men i samtalene med Israel Beiteinu skal de ha blitt enige om å øke sperregrensen fra 2 til 3 prosent. I tillegg ser de på muligheten for å gjøre det vanskeligere å fremme mistillitsforslag i Knesset. I dag trenger ikke nasjonalforsamlingen mer enn rent flertall for å gjøre dette. Et punkt der partiene strides er å krympe regjeringen. Israel Beiteinu og Yesh Atid ønsker en lov om maks 18 ministere, noe Likud ikke ser behovet for.

Vil fjerne partileder- og listevalg
Men den nasjonale valgloven er ikke det eneste demokratiske problemet Netanyahu ønsker å gjøre noe med. Statsministeren ønsker å fjerne de direkte partileder- og listevalgene i Likud. Organiserte grupper på høyresiden i partiet “trekker på udemokratisk vis i trådene”, ved å for eksempel velge sine kandidater til valglisten. Netanyahu frykter at partiet “vil kollapse” dersom ikke endringen skjer raskt.

Istedet for partileder- og listevalg ønsker han å innføre en organisasjonskomité, som skal ledes av partilederen selv. Slik håper han å føre Likud tilbake mot sentrum igjen av israelsk politikk og gi seg selv større politisk handlingsrom i framtiden i saker som gjelder fredsprosessen, bosetningene og verneplikt.

Forsvarskutt
Netanyahu forbereder seg også på nye koalisjonspartnere og nye prioriteringer når regjeringen nå blir stablet på beina. Sammen med finansminister Yuval Steinitz har Netanyahu tidligere varslet at forsvarsdepartementet står overfor kutt, for å kunne spare utdannings- og velferdssektorene fra nedskjæringer. På den måten håper de å tilfredstille krav fra potensielle regjeringspartnere som Hatnua og Yesh Atid. Til Ha’aretz avslører regjeringsmedlemmer at allerede i 2013 kan forsvarsbudsjettet stå overfor kutt på 4,5 milliarder kroner, av totale kutt på 22,5 milliarder.

Livni som “diplomatiminister”?
Et annet trekk statsministeren vurderer er å akseptere Tzipi Livnis krav om å bli utnevnt som “diplomatiminister” med frie tøyler, dersom hun skal trekke partiet sitt inn i regjering. Under valgkampen fokuserte Hatnua-sjefen først og fremst på nødvendigheten av å skape fred med palestinerne.

– Livni ville “hvitvasket” Netanyahu-regjeringen i verdens øyne, akkurat som Arbeiderpartiet og, senere, Ha’atzmaut “hvitvasket” den forrige Netanyahu-regjeringen, sier en kilde i Likud.

En slik løsning vil trolig også skape større godvilje hos Yesh Atid, som har satt “seriøse fredsforhandlinger” med palestinerne som et absolutt krav for deltakelse i koalisjonen.

Forsvarer krav om full verneplikt
Likud/Israel Beiteinus fremste potensielle samarbeidspartner på høyresiden, Bayit Yehudi, har blitt kraftig kritisert av Shas de siste dagene for partiets krav om full verneplikt for ultra-ortodokse. Det ultra-ortodokse samfunnet forsøker å overbevise nasjonal-religiøse rabbinere om å fordømme partiets syn på allmenn verneplikt. Mange av de mest konservative nasjonal-religiøse rabbinerne skal ha blitt overbevist. Allmenn verneplikt er et krav for samtlige av Bayit Yehudis potensielle regjeringspartnere, med unntak av Likud.

Partileder Naftali Bennett publiserte tirsdag en pressemelding der han forsvarte partiets linje i denne saken.

– Den nåværende situasjonen der tusenvis av ultra-ortodokse ikke studerer [andre steder enn på jødiske bibelskoler], ikke bidrar i militæret og ikke jobber, kan ikke fortsette. Det er ikke etisk rett og det er ikke bærekraftig. Den israelske økonomien makter det ikke […] I New York både jobber og studerer de ultra-ortodokse, skrev han.

– Jeg kjenner ikke noe press fra disse [eksterne] kildene. I stedet føler jeg meg forpliktet på dere, hundretusenvis av israelere som stemte på at vi skulle innføre de prinsippene vi presenterte [under valgkampen], la han til.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag