Yesh Atid og Bayit Yehudi ser ut til å bli de to neste partiene inn i regjeringen til Benjamin Netanyahu. Ingen av dem ønsker å samarbeide med ultra-ortodokse partier, de ivrer tvert imot for å kunne innføre allmenn verneplikt og få ultra-ortodokse menn og kvinner ut i arbeidslivet.
I Shas-partiet oppleves situasjonen som temmelig deperat, skal man tro en kilde til Ha’aretz. Partiet har over lang tid vært en del av skiftende regjeringskoalisjoner. Nå skal partiet være så desperate for å få bli med på ny at de vil gjøre hva som helst når det gjelder både bosetnings- og fredspolitikk for å sikre seg innflytelse over en ny vernepliktslov.
– Vi kan valse over bosetningene. Vi er ikke redde. Vi kan stemme for å evakuere utposter, vi kan stemme for byggestans og støtte diplomatiske initiativer. Vi vil til og med stemme for å kutte midlene til bosetningene, sier kilden.
Reddes av Yachimovich?
Partiet har ofte inntatt en pragmatisk holdning til fredsprosessen og bosetningene. Trolig er Shas villige til å strekke seg langt for å kunne sitte rundt Netanyahus bord i fire nye år. For det er verneplikt og bevaringen av jødiske bibelskoler (Yeshiva-skoler) som er den aller viktigste kampsaken for ultra-ortodokse akkurat nå.
Deres siste håp er at Aps Shelly Yachimovich snur i siste liten og likevel trekker partiet inn i regjeringen sammen med Shas og United Torah Judaism. Det er alternativet Likud/Israel Beiteinu selv foretrekker, for å kunne forme et tverrpolitisk vernepliktsvedtak som blir stående under skiftende regjeringer. Dessuten er den «nye» politikken som Yesh Atid og Bayit Yehudi representerer, der de krever politisk innflytelse framfor ministerporteføljer, langt større kameler for Netanyahu å svelge i forhandlingene.
Men lite tyder i skrivende stund på at Yachimovich ønsker å snu i denne saken. Tidligere partileder Ehud Barak ødela sin posisjon i Arbeiderpartiet, da han valgte å ta partiet inn i den avtroppende regjeringen for fire år siden. Resultatet ble et splittet parti og tidvis rekorddårlige målinger. Men ingenting er sikkert i israelske regjeringsforhandlinger, der det ikke alltid er som det ser ut på overflaten.
