Hvorfor finner Tyrkia og Israel sammen?

Sakte ser det ut til å bli en opptining i forholdet mellom Ankara og Jerusalem. Selv om det er veldig langt til et varmt vennskap, har landene en rekke felles interesser som tvinger dem til å snakke sammen.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan (f.v.) og Israels president Shimon Peres, under et WEF-møte i 2009 da de to landene fortsatt var venner. (Foto: Monika Flueckiger, swiss-image.ch)
Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan (f.v.) og Israels president Shimon Peres, under et WEF-møte i 2009 da de to landene fortsatt var venner. (Foto: Monika Flueckiger, swiss-image.ch)

President Barack Obama oppnådde ikke noe synlig i forholdet mellom israelere og palestinere under sitt besøk hos israelerne og noen av naboene i mars 2013. Men han oppnådde noe som mange israelere ser som en mulig fordel: Håp om å gjenopprette noe av forholdet til Tyrkia. Forholdet var tidligere meget godt, men har nå i en periode vært dårlig. Særlig ble det dårlig etter Mavi Marmara-episoden i 2010, da 9 tyrkiske aktivister på vei til Gaza i båt ble drept i trefninger med israelske soldater.

For å oppnå et bedre forhold, har statsminister Netanyahu bedt om unnskyldning for det som gikk galt i episoden. Det er også enighet om at de etterlatte tyrkerne skal få erstatning, men beløpets størrelse diskuteres. Det ble enighet om at Israel skal lette på blokaden av Gaza, men det er uenighet om hvor sterk lettelse det er snakk om.

Zionisme en forbrytelse
Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu snakket nylig om det osmanske riket (fram til 1917 styrte de tyrkiske osmanene store deler av den arabiske verden og andre områder) som noe som kan være en ide for vår tid. Men begeistringen for dette i det aktuelle området har vært meget begrenset. Kong Abdullah av Jordan sa om Tyrkias statsminister Erdogan: Erdogan ser på demokrati som en busstur. Han bruker den så langt det passer ham selv. Så går han av.

Den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan nevnte nylig zionisme som en forbrytelse sammen med fascisme og islamofobi. USA reagerte meget sterkt på dette, og støtten fra andre hold var begrenset. Zionismen er jødenes nasjonale bevegelse som står for at jødene skal ha en stat innenfor sitt gamle land, slik Israel er.

Gassledning
Når Israel er villig til å strekke seg lenger enn tidligere for å få et bedre forhold til Tyrkia, er en viktig grunn de store naturgass-funnene i Middelhavet utenfor Israel. Etter som feltene blir ordentlig utnyttet, er det snakk om betydelig større mengder enn Israel trenger til eget forbruk. Den mest økonomiske måten å eksportere gassen på, er å legge en rørledning fra gassfeltene til Tyrkia, og så videre ledninger fra Tyrkia til det europeiske nettet. Som transittland vil Tyrkia tjene på dette. Tyrkia har underskudd på gass til eget bruk. Hvis Israel ikke kan bruke en slik ledning, må gassen kjøles ned og transporteres som væske når den skal eksporteres. Det blir dyrt.

Selv om forholdet mellom den tyrkiske og den israelske regjeringen har vært nokså kjølig i en periode, har det vært betydelig økonomiske forbindelser. Senior-partneren i den israelske Edeltech-gruppen, som bygger en rekke kraftverk i Israel nå, er det nest største holdingselskapet i Tyrkia. (Et holdingselskap driver ikke egen virksomhet, men eier andre bedrifter.)

En svakhet ved en slik avtale er at Tyrkia kan avslutte forbindelsen når det vil, slik Egypt gjorde i forhold til oljen som Israel tidligere kjøpte fra Egypt. Derfor vil nok Israel være forsiktig med å gjøre seg altfor avhengig av en ledning til Tyrkia.

Situasjonen i Syria
Syria er i ferd med å falle fra hverandre. Det er naturligvis et stort problem for syrerne, både på grunn av borgerkrigen hvor titusener er drept og mange såret, på grunn av manglende stabilitet i hverdagslivet og fordi ulike grupper undertrykker andre. Det blir ekstra kaotisk fordi opprørerne ikke har noen felles ledelse.

Men situasjonen er også et problem for Syrias naboland, blant dem Israel og Tyrkia. Det største problemet er at Syria har store lagre av giftgass, og et stort antall raketter som kan levere den. Etter hvert som regjeringen blir svakere og svakere, kan den komme til å gjøre desperate ting. Så sterkt som hatet mot Israel er i vide kretser i Syria, kan en regjering med ryggen mot veggen forsøke å bruke giftgass mot Israel i håp om å bedre sin popularitet. Enda farligere er det kanskje at massedrapsvåpen kan falle i hendene på fanatiske grupper i kaoset.

Mange israelere finner det vanskelig å forstå at vestlige land, med USA i spissen, arbeider for å knekke Assads styre. Det er ille, men det kan lett komme noe som er enda verre.

Tyrkia er det eneste landet i regionen som kan gjøre noe aktivt i Syria, om nødvendig med makt, og få det godtatt av verden. Den alvorlige situasjonen er en annen grunn til at Israel trenger et bedre forhold til Tyrkia.

En viktig faktor i Israels forsvar mot rakett-angrep fra Iran, er en radaren som Nato har i en base i det østlige Tyrkia. Radaren ble utplassert i 2011. Den er bemannet av amerikanske soldater. Arrow, Israels forsvarssystemet mot iranske Shahab-raketter, er avhengig av denne radaren. Det er også en viktig grunn til at Israel trenger et noenlunde bra forhold til Tyrkia.

I sammenheng med situasjonen i Syria, situasjonen i Iran og den generelle situasjonen: Tyrkia er med i Nato, Israel er det ikke. Men Israel har samarbeidsavtaler med Nato. Dersom Tyrkia nedlegger veto, kan mye av samarbeidet med Israel settes ut av kraft.

Tyrkia trenger stabilitet
I 2014 går Erdogans periode som statsminister ut. Ifølge dagens grunnlov kan han ikke gjenvelges flere ganger. Han forsøker å få endret den loven. Det er en av grunnene til at han trenger stabilitet.

Han har derfor inngått en våpenhvile med PKK, Kurdistans arbeiderparti. Ønsket om et bedre forhold til Israel, er en del av det samme bildet.

Sikkerhet
Og ellers har Tyrkia mange av de samme bekymringene som Israel både med hensyn til Syria og Iran. Tyrkia er sunni-muslimsk, og er grunnleggende skeptisk til shia-regimet i Iran. Det taler, også for mange tyrkere, til fordel for et bedre forhold til Israel.

Kildeartikler fra Israel Hayom her og her, og fra Times of Israel her.

Forrige artikkelHistadrut avblåser luftfartskonflikt
Neste artikkel– Kan ikke bekrefte Syria-bruk av kjemiske våpen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no