Golda Meirs fredsforslag

Daværende USA-ambassadør Yitzhak Rabin (f.v.) og statsminister Golda Meir. (Foto: Moshe Milner, GPO)
Daværende USA-ambassadør Yitzhak Rabin (f.v.) og statsminister Golda Meir. (Foto: Moshe Milner, GPO)

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Timesofisrael.com for 9. juni 2013 hadde Gavriel Fiske en artikkel om noe som skjedde i 1973. Grunnen til at stoffet er aktuelt, er dokumenter som er frigitt fra israelske arkiver etter at det er gått 40 år.

Det er velkjent at Egypts daværende president, Anwar Sadat, sendte ut fredsfølere som Israels regjering generelt, og daværende statsminister Golda Meir spesielt, ikke trodde var alvorlig ment. Dokumenter som nå er frigitt, viser at også Israel kom med fredsfølere.

I juni 1973 kom kansleren (statsministeren) i Vest-Tyskland, Willy Brandt, på besøk til Israel. En bakgrunn var terroren ved de olympiske sommerlekene i München i 1972, hvor 11 israelske idrettsfolk ble drept. Willy Brandt oppholdt seg for øvrig i Norge som politisk flyktning fra nazistene i årene 1933 til 1940.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Meir bad Willy Brandt om å formidle til Egypt at Israel var villig til å inngå fred. Israel ville ikke trekke seg tilbake til våpenhvilelinjen fra før 1967, men ville oppgi det meste av Sinai i bytte for fred.

Willy Brandt var ikke særlig ivrig etter å være mekler mellom Israel og Egypt. Han sendte diplomater av forholdsvis lav rang til Egypt. De møtte Hafiz Ismail, en nær rådgiver til Sadat, og overbrakte budskapet fra Israel. Ismail avviste forslaget på stedet. Israel måtte trekke seg tilbake til våpenhvile-linjen fra 1967. Egypt ville ikke ha noen “samtaler om samtalene”.

Minst to ganger tidligere hadde Israel forsøkt å legge fram fredsforslag, skriver vår kilde.

Mine kommentarer:
Noen måneder etter begivenhetene som omtales her, i oktober 1973, gikk Egypt og Syria til angrep på Israel. Angrepet viste at det er nødvendig for Israel å ha en viss “strategisk dybde”, altså tynt befolkede områder hvor Israel kunne trekke seg tilbake uten at de israelske befolkningssentraene var direkte truet.

I avtalene som senere kom med Egypt, skjedde Israels tilbaketrekninger trinnvis. Og det området Israel trakk seg tilbake fra, ble i utgangspunktet en demilitarisert sone hvor Egypt bare fikk ha en avtalt mengde av ulike våpen og soldater. Hensikten er at Egypts styrker i Sinai skal være sterke nok til å beholde kontrollen, men ikke sterke nok til å kunne true Israel.

Disse løsningene, som formelt gjelder ennå selv om freden er blitt temmelig kald, tror jeg ikke ville vært mulige uten den typen forhandlinger Egypt ikke gikk med på i 1973. – Det er forresten verd å merke seg at det var høyresidens leder i Israels, Menahem Begin, som underskrev fredsavtalen med Egypt.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag