Hatnua krever gradvis heving av sperregrensen

Det minste regjeringspartiet Hatnua krever at den planlagte hevingen av sperregrensen skjer over to valgperioder.

Justis- og diplomatiminister Tzipi Livni, som også er leder for Hatnua. (Foto: Tzipi Livni - ציפי לבני, Facebook.com)
Justis- og diplomatiminister Tzipi Livni, som også er leder for Hatnua. (Foto: Tzipi Livni - ציפי לבני, Facebook.com)

Den sittende regjeringen ønsker å gjennomføre kontroversielle valgreformer. Blant dem er å doble dagens sperregrense fra 2 til 4 prosent.

Kritikerne av dagens sperregrense, mener større partier gir et mer stabilt Knesset og mer stabile regjeringer. De har sett seg lei av å måtte for eksempel sende enorme summer penger i retning religiøse skoler, for å få mindre ultra-ortodokse partier med i regjeringer.

Men småpartiene selv og andre tilhengere av dagens valgordning, mener at mindre partier bare vil slå seg sammen og likevel passere sperregrensen. Deres oppfatning er at store koalisjonspartier alltid må kompromisse, uansett om partnerne deres er lilleputter i nasjonalforsamlingen eller har en betydelig størrelse. Og interesser er tross alt interesser for alle parter, hevder de, uavhengig av om de som forfekter dem tilhører Likud eller United Arab List.

Gruppeleder for Hatnua i Knesset, Meir Sheetrit (Foto: Knesset.gov.il)
Gruppeleder for Hatnua i Knesset, Meir Sheetrit (Foto: Knesset.gov.il)

Regjeringens minste parti er Hatnua, som har sju representanter i Knesset. De er i utgangspunktet forholdsvis nøytrale i spørsmålet, men er selvfølgelig opptatt av å sikre at de selv klarer å komme over sperregrensen i framtiden. Samtidig er de skeptiske til at en økning av sperregrensen momentant til 4 prosent, ville plassert en tredjedel av dagens partier i nasjonalforsamlingen på sidelinjen.

– Du kan ikke bare utslette så mange partier i et jafs, mener Meir Sheetrit, gruppeleder for partiet i Knesset.

Som et kompromissforslag foreslår han å øke sperregrensen til 3 prosent i neste valg og 4 prosent i valget etter. Han mener partiet sitt har gjort såpass store kompromisser i spørsmål som har med fredsprosessen å gjøre, at de nå kan få noe tilbake fra høyresiden i regjeringen.

– Vi har gitt opp så mye for fredsprossessen. Jeg støtter ikke folkeavstemning for framtidige fredsavtaler, men vi stemte for slik at vi kunne la fredsprosessen fortsette framover, sier han til Times of Israel.

Forrige artikkel6 av 10 jøder imot stor tilbaketrekning
Neste artikkelIsrael setter nye EU-avtaler på vent
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no