Mot nyvalg i Israel?

Yesh Atid-leder Yair Lapid (f.h.) og Likuds partileder og statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: Montasje av bilde fra Wikipedia (f.h.) og GPO)
Yesh Atid-leder Yair Lapid (f.h.) og Likuds partileder og statsminister Benjamin Netanyahu (Foto: Montasje av bilde fra Wikipedia (f.h.) og GPO)

Regjeringssammenbruddet mandag kveld handler om den innebygde konflikten Netanyahu måtte akseptere da regjeringskoalisjonen hans ble dannet i februar/mars 2013. Da kunne Netanyahu etter normale tellemåter ha dannet en sentrum-høyre-regjering med støtte fra nærmere 80 av 120 folkevalgte i Knesset.

Men på grunn av en vanhellig allianse mellom partiene Bayit Yehudi (bosetter-høyre) og Yesh Atid (populistisk sentrum) – ble Netanyahu i 2013 tvunget til å si nei-takk til å ha med de såkalte ultraortodokse partiene Shas (religiøst sentrum) og UTJ (religiøst høyre). Og regjeringsgrunnlaget i Knesset ble en god del svakere enn 80 av 120.

 

Konflikten Bibi – Lapid

Det var formannen i Yesh Atid Netanyahu hadde møte med mandag kveld. Yesh Atid-formannen heter Yair Lapid. Han var (i likhet med sin far, Tommy Lapid) en tidligere TV-personlighet fra publikumsvennlige prateprogrammer på TV. For noen år siden dannet han sitt eget populistiske sentrumsparti. Og som «ny kost» i israelsk politikk fikk han ved valget i januar 2013 forholdsvis mange stemmer.

Men deretter gikk det nedover med ham. I Netanyahu-regjeringen ble han finansminister, og satt dermed med ansvaret for alle upopulære økonomiske tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lapids hovedprogrampost var kravet om alminnelig verneplikt også for ultraortodokse bibelstuderende ungdommer. En moderat versjon av en slik lov fikk han i fjor igjennom i Knesset.

De siste fem-seks ukene har Lapid rettet voldsomme angrep mot Netanyahu. Samtidig forhandlet han bak kulissene med venstre-opposisjonen for å få til en alternativ regjeringskoalisjon med Lapid selv som ny statsminister. Men i den slags halv-hemmelige politiske manøvreringskunster inne i bøttekottene – ble Lapid i forrige uke utmanøvrert av den gamle ringreven Netanyahu.

 

Konflikten Bibi – Livni

Under mandagens møte stilte Netanyahu fem krav til Yair Lapid, krav som Lapid fant det umulig å akseptere. Resultat: Tirsdag morgen besluttet Netanyahus regjeringsparti Likud å støtte et arbeiderparti-forslag om å oppløse Knesset og lyse ut nyvalg.

Det mest kjente av de fem kravene handlet om to-tre versjoner av et lovforslag som definerer Israel som «en jødisk stat». I Netanyahus egen versjon av det lovforslaget betyr dette i praksis ikke noe annet enn en lovfesting av status quo. Men i alle fall en av de andre versjonene er blitt kritisert for å kunne tone ned visse individuelle rettigheter for ikkejødiske israelere.

Justisminister Tzipi Livni, som er leder av minipartiet Hatnua, har gjort felles sak med Lapid i kampanjen mot Netanyahu de siste fem-seks ukene.

Netanyahu har på sin side kritiserte flere av de sittende statsrådene fra Yesh Atid og Hatnua for grov illojalitet mot den regjeringen de faktisk sitter som statsråder i. Illojaliteten har de siste ukene vært så pass grov etter innenrikspolitisk israelsk målestokk at flere har ansett regjeringen som handlingslammet.

 

Konflikten Lapid – Bennett

Statsråd Naftali Bennett er partileder for den nåværende regjeringens eneste religiøse parti, Bayit Yehudi (bosetter-høyre). Han er (akkurat som Netanyahu) periodevis i ungdommen vokst opp i USA og snakker munnrapt engelsk i tillegg til veltalende hebraisk. På grunn av en konflikt med fru Netanyahu inngikk Bennett under regjeringsforhandlingene i februar 2013 en vanhellig allianse med Yesh Atid, en allianse som en stund var sterk nok til å tvinge de to andre religiøse partiene ut av regjeringskoalisjonen.

Men nå ser det ut til at alliansen Lapid-Bennett er brutt sammen. Bennett er vanligvis selv ikke lavmælt når han kritiserer (noen vil si: sjikanerer) Netanyahu. Men i den nåværende situasjonen ser han på Lapids og Livnis illojalitet som ruinerende og skal ha deltatt i Likud-politikernes sonderinger vis-a-vis de to andre religiøse partiene. Også utenriksminister Avigdor Lieberman og partiet hans (russisk innvandrer-høyre) skal ha støttet Likud mot Lapid og Livni.

 

Veien videre

Formalitetene er nå videre at lovforslaget om oppløsning av Knesset skal behandles i Knesset første gang på onsdag – og tredje og siste gang kommende mandag. Hvis ikke noe skjer før mandag, vil saken da være avgjort. Knesset oppløses. Og det blir nyvalg i Israel i mars eller april 2015.

Spørsmålet er om «noe» vil kunne skje før den tid, noe som utsetter hele nyvalget.

Det er faktisk skjedd noe slikt en gang før. Sommeren 2012 startet Netanyahu tiltak i retning av nyvalg, etter en indre krise i den daværende regjeringskoalisjonen. Men så, like før avgjørelsens dag, kunne han avlyse hele nyvalget igjen fordi han greid å overtale partiet Kadima (sentrum), under formann Shaul Mofaz, til å tiltre regjeringen. Plutselig leder Netanyahu en tallmessig knall-sterk regjeringskoalisjon som kunne ha holdt det gående helt til valgperioden var ute høsten 2013.

Nyhetsmagasinet Time laget forside om «King Bibi».

Imidlertid snudde Shaul Mofaz og forlot regjeringen igjen etter bare fire-fem måneder. Velgerne belønnet Mofaz og partiet hans for denne troløsheten med et totalt partisammenbrudd under valget 22. januar 2013. Fra å være Israels størte parti satt Mofaz igjen med bare to representanter i Knesset. Og ingen taburett i regjeringen.

Spørsmålet er om Netanyahu kan greie en tilsvarende manøver en gang til. Kan han i inneværende uke greie å få UTJ og Shas til å tiltre regjeringen, mens Hatnua og Yesh Atid forlater den? I så fall kan nyvalget kanskje avlyses. Og med en slik ny sentrum-høyre-koalisjon vil Netanyahu igjen rå over et solid flertall i Knesset.

Mitt tips i dette spørsmålet er at det for tiden ikke føles særlig sannsynlig. Netanyahu-regjeringen har ikke greid å klubbe noe omforent budsjett for 2015. Og skal man få UTJ og Sjas med på laget, må budsjettutkastet omarbeides nokså drastisk.

På den andre siden tenker nesten hele Israel at Hizbollah i Sør-Libanon våren 2015 vil få pålegg fra overherrene sine i Iran om å angripe Israel i en Tredje Libanonkrig.

Tanken på å ha gående både en akutt krigstrussel i nord og en pågående valgkamp innenriks – føles ikke attraktiv for noen i Israel. Derfor er omtrent alle enige om at den «egentlig» ikke er ideelt med noe nyvalg i Israel i mars 2015.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag